■■
av åse
røthing
Djupedals-utvalget hadde til oppgave å foreslå tiltak for et trygt psykososialt
skolemiljø. Et av tiltakene var at normkritiske perspektiver skulle innarbeides på
alle nivåer i utdanningsløpet. I denne artikkelen diskuteres hva slike perspektiver
innebærer og hvordan de kan anvendes i skolen, blant annet i arbeidet med
demokrati og kritisk tenkning.
Det er lange tradisjoner for kritiske perspektiver i
skolen, for eksempel knyttet til kritisk pedagogikk
og kritisk flerkulturell pedagogikk. Kritisk fokus
på maktforhold og normer er sentralt innenfor
denne typen tradisjoner. Begrepet «normkritikk»
og det som gjerne omtales som «normkritisk
pedagogikk», er imidlertid utviklet i Sverige de
siste 10–15 årene. I norsk kontekst ble normkritisk
pedagogikk diskutert i boka
Seksualitet i skolen.
Perspektiver på undervisning
(Røthing og Svend-
sen, 2009), men vi valgte den gang å argumentere
for norm- og maktkritiske perspektiver som kunne
bidra til «antidiskriminerende undervisning»
framfor normkritisk pedagogikk.
Normkritiske perspektiver
og mangfoldskompetanse
Illustrasjon: fotolia.com
Bedre Skole nr. 3
■
2016
33