34 / 100
I utredningen
Å høre til. Virkemidler for et trygt
psykososialt skolemiljø
(NOU 2015:2), skrevet av
et utvalg ledet av Øystein Djupedal, foreslås det
at «et normkritisk perspektiv» skal innarbeides
i lærerutdanningene og i relevante læreplaner,
samt at det bør utvikles undervisningsopplegg for
elever om normkritikk (s. 22). Gjennom å oppøve
normbevissthet og å fremme kritiske perspektiver
på normer som skaper andregjøring, utenforskap
og utrygghet, er målet å bidra til å skape nettopp
trygge psykososiale skolemiljø.
Normkritiske perspektiver springer ut fra flere
maktkritiske teoretiske tradisjoner, som kritisk
pedagogikk, postkolonial teori og såkalt «queer
theory», på norsk «skeiv teori». Dette er perspek-
tiver som inviterer til kritiske undersøkelser av
prosesser som skaper og opprettholder privile-
gier i gitte kontekster. Denne typen perspektiver
søker å trene opp både lærere, elever, skoleledere
og forskeres blikk til å bli oppmerksom på, og å
undersøke, både egne og andres privilegier, enten
disse er knyttet til kultur, religion, hudfarge, sosial
bakgrunn, kjønn, funksjonalitet eller seksualitet.
Litt enkelt sagt kan vi kanskje si at det handler
om å oppøve
normbevissthet
for å kunne være
normkritisk
. På den måten kan man utfordre nor-
mer som bidrar til andregjøring, ekskludering og
diskriminering, og normer som hindrer mangfold
og trygg identitetsutvikling. Normbevissthet er en
viktig komponent i læreres arbeid med å utvikle
perspektiver som bidrar til inkludering, likebe-
handling og antidiskriminerende undervisning.
Men hvordan kan normkritiske perspektiver
konkret brukes i utdanningskonteksten? Jeg skal
straks diskutere normkritiske perspektiver nær-
mere, men la meg i første omgang kort fortelle
om en situasjon hvor normbevissthet kan gjøre
en forskjell:
På 5. trinn øver elevene gjerne på kj-lyder. Sist
høst kom min egen femteklassing hjem med
et ark med oppgaver hvor det skulle fylles inn
riktig ord med kj-lyd. En av setningene på
arket var som følger: «Plagg som gutter ikke
pleier å bruke». Elevene skulle åpenbart fylle
inn «kjole» ettersom de andre alternativene
var «kjøleskap» og «kjøtt». Vanligvis pleier
jeg ikke blande meg inn i. Men denne gangen
endret jeg oppgaven og skrev i stedet følgende:
«Plagg som mange bruker for å pynte seg».
Noen vil sikkert synes at det får være grenser for
mas. Det er jo riktig at de fleste gutter ikke pleier å
bruke kjole, så det kan da ikke være så farlig? Men
poenget er at oppgaver etter mitt syn bør åpne
opp elevenes perspektiver og mulighetshorisonter
framfor å reprodusere forståelsesmåter og normer
som er begrensende. Oppgaver bør synliggjøre
flere muligheter og åpne dører framfor å holde fast
ved det gamle av gammel vane. Og for noen gutter
er det dessuten ramme alvor at de svært gjerne vil
gå i kjole. Og for noen jenter er det ramme alvor
at de helst vil slippe. Normbevissthet ved utar-
beiding av denne typen oppgaveark kan bidra til
inkludering og til å åpne for et mangfold som kan
skape trygge skolemiljø for flere.
Varig bevisstgjøring
Den normkritiske pedagogikkens overgripende
ambisjon er «å skape varig bevissthet om sam-
funnsmessige maktrelasjoner som det går å
overføre til situasjoner utenfor klasserommet»,
skriver Viktorija Kalonaityté i boken
Normkri-
tisk pedagogik för den högre utbildingen
(2014,
s. 8, min oversettelse fra svensk). Etter mitt syn
framhever hun her to helt sentrale poenger ved
en normkritisk tilnærming i skolen. For det første
er det et mål at den maktkritiske og normkritiske
bevisstheten som elever og studenter utvikler, skal
være varig. Det vil være snakk om en holdning, en
oppmerksomhet og en ryggmargsrefleks som de
har med seg videre i livet og som ikke går over når
de er ferdige med grunnskolen eller med lærerut-
danningen. For det andre er det, i forlengelsen av
det første, avgjørende at den normkritiske kom-
petansen og bevisstheten også kan anvendes på
andre arenaer i livet, utenfor klasserommet. Dette
bidrar til å gjøre dette til en varig bevissthet og en
varig bevisstgjørings
prosess.
For at elever, studenter og undervisere på ulike
nivåer skal kunne utvikle en varig normbevissthet
kreves det imidlertid en gjennomgående og inte-
grert pedagogisk innsats. Det er ikke tilstrekkelig
Bedre Skole nr. 3
■
2016
34