Bedre skole nr. 3 -2016

■■

tore

brøyn

Stadig flere barn og unge ser ut til å oppleve stress i den grad at de har behov for hjelp fra

helsevesenet. Skolen bidrar sannsynligvis til denne utviklingen, og det er nødvendig at skole

og helsevesen nå går sammen for å finne ut hvordan man kan snu denne utviklingen, sier

avdelingsoverlege og professor Trond H. Diseth ved Rikshospitalet.

Stress er en naturlig del av livet, og

vi må alle oppleve stress av og til,

sier Diseth. Hver gang barnet skal

bevege seg videre over i et nytt ut-

viklingstrinn for nye ferdigheter og

ny innsikt, vil det nødvendigvis bli

utfordret, og dermed oppleve stress

i større eller mindre grad. Proble-

met oppstår når vi utsetter barnet

for situasjoner som overskrider dets

kapasitet og mulighet til å skape me-

ning og sammenheng. Denne form for

stress blir uoverkommelig og uløselig,

og det medfører at barnet ikke klarer

å gjøre opplevelsen til en nyttig erfa-

ring til senere bruk. Erfaringen kan

da i stedet bli lagret som kroppslige,

sansemessige og følelsesmessige del-

hukommelser som får leve sitt eget liv

og som ikke kan uttrykkes gjennom

et verbalt språk.

Kroppens eget språk

Når barnet dermed ikke innehar et

verbalt språk for å uttrykke belastnin-

ger og følelser, så begynner i stedet

kroppen å kommunisere med sitt

eget språk. Dette kroppslige språket

kan være smerter i mage, hode eller

rygg, eller generell tretthetsfølelse.

I de mest alvorlige tilfellene kan ut-

trykksformen være kramper, lammel-

ser, blindhet og døvhet. Når barnet får

profesjonell hjelp med «å oversette»

det kroppslige uttrykket til verbalt

språk, så kan disse symptomene for-

svinne.

Diseth anslår at rundt 30 prosent

av alle barn og unge erfarer kropps-

lige plager på grunn av stress, 10–15

prosent av disse er så alvorlige at de

trenger hjelp fra helsevesenet. De

mest alvorlige tilfellene, med lam-

melser o.l., utgjør under én prosent.

Selv har hans klinikk 40 til 60 slike

tilfeller hvert år.

– Jeg er ikke i tvil om at man bruker tester

og prøver for å skape mer læring, man øker

presset for å få elevene til å yte mer. Men

jeg tror man i stedet kan oppleve at presset

samlet sett kan bidra til det motsatte resultat.

Barn som ikke lenger takler situasjonen,

vil heller ikke lære og utvikle seg slik man

ønsker; slik formålet i opplæringsloven også

understreker, sier Diseth.

Stress

blant barn og unge

PSYKISK HELSE

Bedre Skole nr. 3

■

2016