Bedre skole nr. 3 -2016

■■

av gry o

ulrichsen

Kunstdidaktisk praksis i skolesammenheng bør undersøkes og utvikles, slik at

elevene kan få enda mer ut av møtet med aktive kunstnere. Et eksempel viser

hvordan kunstnere og lærere kan samarbeide om alternative måter å la elever

møte samtidskunst på.

Når elever møter samtidskunst, så ønsker vi gjerne

at elevene skal få mulighet til å vise seg fram og

uttrykke seg som menneske.

Det kunstnerdrevne

Tenthaus Oslo, som samarbeider med grunnsko-

leavdelingen for minoritetsspråklige elever ved

Hersleb videregående skole, er et alternativ til mer

tradisjonelle former for kunst- og formidlingsmøter.

I antologien

Kunstpedagogikk og kunnskapsfor-

midling

peker Bjørn Rasmussen på hvordan møtet

mellom kunst og pedagogikk i mange sammen-

henger preges av motsetninger. Kløften mellom

pedagogikken og kunsten er, ifølge forfatteren,

symptomatisk for hvordan fagfeltene er organisert

(Rasmussen, 2013). Sektorene er preget av sterk

institusjonsstyring og motstridende interesser

som hindrer tilnærminger med rom for at kunst-

didaktisk praksis og pedagogikk kan nærme seg

hverandre på fruktbare måter. Det handler blant

annet om hvordan man definerer kunnskapen som

dannes i estetiske prosesser og hvilken betydning

den tillegges i de ulike sektorene.

Gjennomsnittseleven i norsk skole møter kunst

og kunstnere hovedsakelig i tre sammenhenger:

1) de har kunst og håndverk to timer hver fredag

ettermiddag med lærere som ofte ikke har mer

utdannelse innen feltet enn fra grunnskolen

, 2) de

besøker en kunstutstilling på et lokalt museum et

par ganger i løpet av grunnskoleopplæringen der

de muligens får delta i en verkstedsbasert aktivitet

etter formidlerens omvisning

eller 3) de møter

profesjonelle kunstnere gjennom Den Kulturelle

Skolesekken (DKS), der oppleggene i stor grad

er opplevelsesbaserte og preget av monologisk

formidling

. I de to sistnevnte fokuseres det oftere

på å lære

kunst enn

g jennom

kunst.

Med denne noe forenklede situasjonsbeskrivel-

sen som bakteppe, spør jeg om rammebetingelsene

Tenthaus Oslo har dannet sammen med Hersleb

videregående skole, ivaretar en kontinuitet som

gjør det mulig for elevene å bearbeide og person-

liggjøre erfaringene og kunnskapen de tilegner seg

i kunstmøtene. Den finske kunstner, forsker og pe-

dagog Hannah Kaihovirta-Rosvik bruker konseptet

deltakende kunstnere

om kunstnere som ikke kun

Kunstner i skolen – deltaker eller gjest

Elever jobber med collage, tankekart og filmatisering i Patterns of Inclusion.

Foto: Tenthaus Oslo.

Bedre Skole nr. 3

■

2016