

FAGSKOLEN I EGEN SEKSJON
Fra og med denne utgaven vil Yrke bringe stoff om fagskolen samlet i en egen
seksjon bakerst i bladet, foran Mat- og vinspalten. At det er bakerst, er ikke
uttrykk for noen prioritering, det er der det er lettest å samle en viss type stoff rent
redaksjonelt. I akkurat denne utgaven er det forholdsvis mye stoff, vi kan ikke love
at det vil være slik bestandig. Men det vil alltid være noe.
Yrke har skrevet om fagskolen siden bladet ble reetablert i 2004. Det nye er derfor
ikke at vi skriver om fagskolen, men at vi vil gjøre det i hvert nr, og at stoffet vil
være samlet i en egen seksjon.
YRKE
FEBRUAR 2015 •
3
REDAKSJONEN:
ANSVARLIG REDAKTØR
Petter Opperud
Telefon:
24 14 23 49.
Mobil:
959 04 552
petter.opperud@utdanningsforbundet.no yrke@utdanningsforbundet.no http://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Medlemsfordeler/Publikasjoner/Yrke/
ABONNEMENT OG ANNONSER
Hilde Aalborg
Telefon:
24 14 23 53
ha@utdanningsnytt.noUTGIVER
Utdanningsforbundet
,
Hausmannsgate 17
Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo
Telefon:
24 14 20 00
LAYOUT OG PRODUKSJON
Grafisk Kommunikasjon AS
Ulf B. Amundstad.
Telefon:
915 90 945
Opplag: 10 155
ISSN 1504-1905
Hvis en utlending
for noen år siden hadde
spurt meg hvordan norsk fagopplæring
foregår, hadde jeg svart at den foregår først
to år som elev i skole og så to år som lærling
i bedrift. Nå kan jeg ikke svare det lenger.
Nå kan yrkesopplæring være 3 år i skole,
eller 2 år i skole og 2 i bedrift, eller enda litt
mer i skole og litt forskjellig i bedrift, eller 1
år på skole og 3 i bedrift, eller 4 år i bedrift,
eller skole og bedrift vekselvis i 4 år fram
til fagbrev eller skole og bedrift vekselvis i
4 år fram til fagbrev og studiekompetanse.
Vi har lærlinger, lærekandidater og det
finnes sikkert enda flere modeller. Dette er
selvfølgelig veldig fleksibelt, og det er jo et
honnørord. Men er dette bra for det tilbudet
som blir gitt ungdommen? Får de den
samme opplæringen? Får de en betryggende
opplæring?
I denne utgaven av Yrke
er det reportas
jer som bl a viser forskjellige modeller fra
Sandefjord vgs, Vestby vgs og fra Steigen i
Nordland, der det er utviklet en lokal modell
for yrkesopplæring. Det er en 0+4-modell
der all yrkesopplæring foregår i bedrift,
mens fellesfagene, minus kroppsøving, tas
på skolen i løpet av de to første årene. Ingen
yrkesfaglærere er involvert. Modellen er
utviklet i samarbeid med fylkeskommunen.
Yrke bringer reportasjer
om de forskjel
lige modellene som en ren dokumentasjon
på opplæringsmodeller som faktisk finnes,
som faktisk praktiseres. De som uttaler seg
i reportasjene gjør det på egne vegne. Det er
ikke Yrkes oppgave å være for eller mot de
forskjellige modellene for yrkesopplæring
som praktiseres av offentlige skoler. Det er
lesernes og politikernes oppgave. Modell
ene har oftest sterke sider, men de har også
åpenbare svake sider. Vi bringer dokumenta
sjonen og overlater til leserne å vurdere.
Men Yrke er et tidsskrift som grunnleggende
tror på pedagogikken og på lærerens rolle i
opplæringen, også yrkesopplæringen. Vi tror
at skolen har en rolle som modningsarena
og en opplæringsarena der det er rom for
å prøve, feile og lære under kyndig veiled
ning av en pedagog. Vi tror at det i hoved
sak er en god ide å gi brede innganger til
yrkesopplæringen, for at eleven skal få se
det spekteret av lærefag som finnes, og som
de kanskje ikke kjenner når de er 15 – 16
år. Yrke mener det er politikernes ansvar å
sørge for at det gis muligheter for fullgod
yrkesopplæring også lokalt.
FLEKSIBILITET
I BØTTER OG SPANN
REDAKTØRENS
SPALTE