– De har
dårlig tid
Steffen Handal mener at det haster med å
bygge kapasiteten i lærerutdanningene frem
mot 2017.
TEKST
KariOlivVedvik |
Nestlederen i Utdanningsforbundet
er positiv
til utvidelsen av lærerutdanningen, men tror det
er fornuftig at ordningen først kommer på plass
i 2017.
– De har dårlig tid. Høyskolene opplever kapa-
sitetsutfordringer allerede. Forarbeidet må starte
nå og må på plass, skal vi sikre god kvalitet, sier
Handal til Utdanning.
Den nye ordningen innebærer at lærerstuden-
tene skal skrive masteroppgave.
– Arbeiderpartiet ønsker ikke at studentene skal
skrive masteroppgave. Det er jeg uenig i. Selvfølge-
lig skal vi ikke stenge studentene inne på lesesa-
lene. De skal fortsatt ha praksis og være tett innpå
virkeligheten. Det å skrive en relevant master gjør
at studentene setter seg bedre inn i forskningen,
sier Handal.
– Forskning på skolehverdagen har gitt en annen
skole. Skal skolen utvikle seg, må man ha et bevisst
og oppdatert forhold til relevant forskning. Med
mastergrad er en bedre skodd for å vurdere hva
som er god forskning. Finske lærere har siden 1974
hatt en slik lærerutdanning. Det har gitt lærere en
profesjonell trygghet.
Dagens grunnskoleutdanning skal evalueres i
mars neste år.
– Det blir et stoppunkt for den kommende
lærerutdanningen. Man bør ta med seg det som er
bra og forbedre det som ikke fungerer, sier Handal.
Det han ikke er så fornøyd med, er detaljstyring
av skolen.
– Det oppleves frustrerende, både for lærere og
tillitsvalgte. På den ene siden styrker en lærerut-
danningen, på den andre siden innføres uvettig
bruk av ulike tester og skjemaer for å kartlegge og
detaljstyre lærerhverdagen. Nå må de søren meg få
tillit til å undervise uten å føle seg overvåket, sier
han.
10 |
UTDANNING
nr. 12/20. juni 2014
– Med en utdanning
som vektlegger forskningsbasert kunn-
skap, vil lærerne stå bedre rustet til å forbedre undervisnin-
gen, uttaler kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)
ifølge NTB.
Skolepolitisk talsmann Trond Giske i Arbeiderpartiet er
derimot skeptisk.
– Å skrive en forskningsbasert oppgave er ikke det norsk
skole først og fremst trenger. Den trenger studenter med
intensiv praksis og profesjonell veiledning i blant annet
lærerrollen, sa Giske da han møtte kunnskapsministeren til
debatt i Politisk kvarter på NRK 4. juni.
I dag har grunnskolelærerne et fireårig studieløp uten
masteroppgave. Løftet om en femårig lærerutdanning er
nedfelt i Høyre og Frps regjeringsplattform.
Grunnskolelærerutdanning
Femårig lærerutdanning fra 2017
Venstre sikrer flertall for privatskoler
Venstre sluttet seg til Høyre og Fremskrittspartiet da utdanningskomiteen leverte sin innstilling
tidlig i juni, og statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) får dermed gjennomslag for å gi dispensasjon
fra kravet om at privatskoler må ha et religiøst eller alternativt pedagogisk grunnlag. skriver
Nettavisen.
Aktuelt
Fra 2017 blir
lærerutdanningen
for grunnskolen
en femårig master-
utdanning.
Fem års master-
utdanning
for
dem som vil bli
grunnskolelærere,
innføres fra 2017
i Norge.
I Finland (bildet) har
man hatt en slik
ordning siden 1974.
ARKIVFOTO
MARIANNERUUD
Utdanninger kan forsvinne flere steder i landet
Som følge av
regjeringens plan om å utvide
utdanningen til et femårig masterstudium fra
2017, kan lærerutdanninger ved flere læreste-
der bli slått sammen, men også lagt ned, sier Per
Ramberg til NRK, leder for lærerutdanningspro-
grammet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet. Han sier årsaken er at høyskolene må
ha flere ansatte med doktorgrader, og i Norge fin-
nes ikke nok kompetanse.
Direktør Terje Mørland ved Nasjonalt organ for
kvalitet i utdanningen mener disse høgskolene
ligger lengst unna det å kunne tilby masterpro-
gram: Nesna, Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane,
Telemark, Stord/Haugesund og Steinerhøyskolen
(NTB).
