17 |
UTDANNING
nr. 12/20. juni 2014
hage, får litt høyere inntekt, og de tar litt lengre utdannelse. De
ser også ut til å gjøre det noe bedre i arbeidslivet.
– I Norge ser det ut til at de positive effektene gjelder på tvers
av sosiale forhold, men at effekten er større for barn fra utsatte
hjem, sier Zachrisson.
Men så var det disse ettåringene da.
De tilbakevendende advarslene
I 2012 slo VG opp med store bokstaver at «- Barn under 2 år har
det best hjemme», og mediene har laget flere lignende saker
hvor diverse eksperter advarer mot tidlig barnehagestart. I or
meldte TV2 med dramatisk rød overskrift at «Forskere advarer:
Ettåringer kan bli alvorlig stresset av å begynne i barnehage».
Enkelte studier viser nemlig at produksjonen av stresshormonet
kortisol øker hos småbarn mens de er i barnehagen.
– Generelt viser disse studiene et litt forhøyet stressnivå i
barnehagen sammenlignet med når barnet er hjemme. Men det
er også studier som viser at denne situasjonen er motsatt, hvis
barnet kommer fra et utsatt hjem, sier May Britt Drugli, profes-
sor og forsker ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge
på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim.
Hos barn fra hjem med omsorgsproblemer faller nivåene av
kortisol når de kommer i barnehagen. De er rett og slett mer
stresset hjemme enn de er i barnehagen.
– En canadisk studie viser også at barn fra utsatte hjem utvi-
kler mindre atferdsproblemer gjennom å gå i barnehage, sier
Drugli, som har jobbet mye med barnehageforskning, og da med
særlig fokus på de minste barna.
Hun har lest studien i Science om langsiktige helseeffekter.
Også hun peker på at barna i den studien er en spesiell gruppe
svært risikoutsatte barn, men at funnene i studien er utrolig
viktige for å kunne hjelpe disse. Ifølge Drugli viser forskning fra
norske barnehager foreløpig mye nullfunn – det vil si verken
positive eller negative helseeffekter.
– Flertallet av norske barn har det godt også i hjemmemiljøet,
og da vil barnehagetilbudet gi mindre utslag.
Helsebygging
Drugli understreker at alle positive effekter kun gjelder hvis
tilbudet har god kvalitet.
– Hvis barnehagetilbudet er dårlig, vil risikoutsatte barn få
dobbel eksponering av risiko. De barna som trenger barnehagen
mest, kan vi gi et bedre liv så sant vi er villige til å satse nok på
kvalitet i barnehagene. Og på det punktet har vi fortsatt mye å
gå på, sier Drugli.
Hun er dyktig lei den stadige debatten om barnehage er bra
eller ikke for ettåringer.
– Det finnes ikke noe entydig svar på det. Men barna er der,
og da må vi være opptatt av hva ettåringer trenger for å ha det
bra i barnehagen. Tilgjengelig og sensitivt personale, nok voksne
og trygge rammer. Har man det, så har ettåringer det bra i bar-
nehagen. Den debatten er et tilbakelagt stadium. Det er mange
dyktige og engasjerte barnehageansatte som gjør en utrolig god
jobb, så barn blir ikke skadet av å være i norske barnehager.
Men vi har en del å gå på for at alle barn skal ha det godt nok,
sier hun.
Arne Holte ved Folkehelseinstituttet sier det ikke er noe som
tilsier at det generelt er noe å tjene på at barn begynner før de
er ett år gamle.
– Men det er uansett bare rundt 2700 barn under ett år i nor-
ske barnehager, sier Holte.
Samtidig kan det være gode grunner til at enkelte får et tilbud
før de er ett år, for eksempel barn med foreldre som sliter med
psykisk helse eller rus.
– Man må i hvert enkelt tilfelle vurdere hva som er det beste
for barnet, sier Holte.
– Vil barnehagen bli en viktigere del av folkehelseperspektivet frem-
over?
– Ja, det er helt sikkert. Helsevesenet reparerer helse. Å bygge
helse derimot, skjer ikke primært i helsevesenet. Det skjer på de
arenaer der folk lever sine liv. I barnehagen, skolen, på arbeids-
plassen og i kultur og idrett. Jo tidligere samfunnet setter inn
innsatsen, jo mer helse får vi for pengene, sier Holte.
Vil utjevne sosiale forskjeller
I Martina Hansens Hospitals personalbarnehage tror de resul-
tatene fra Science-studien også kan vise seg å gjelde for enkelte
barn her til lands.
– Det finnes barn også i Norge som lever under vanskelige
kår, sier pedagogisk leder Ingvild Wagelid.
Hun, barnehagestyrer Liselotte Karlsson og fysioterapeut og
forelder Anne Gärtner har satt seg på styrerens kontor. I Martina
Hansens-barnehagen er det 38 barn og ti voksne.
– Tilknytningen vi får til ungene, er viktig. Her er det stabilt
personale, mange voksne og trygge rammer, sier Wagelid.
Gärtner sier at hun ikke er helt upåvirket av medieoppslagene
sommed jevne mellomrom advarer mot tidlig barnehagestart.
– Jeg er trygg på at barnehage er det rette, men det blir fort
veldig følsomt når det gjelder egne barn, sier hun.
Styrer Karlsson sier de av og til må berolige usikre foreldre
som har lest om hvor farlig det er for småbarn i barnehagen.
– Og vi ser nok mer av den utryggheten nå enn før, sier hun.
Fysioterapeut Gärtner mener barnehage allerede er en del
av folkehelseperspektivet. God ernæring og faste måltider, like
forhold for alle, uteaktiviteter og samspill med andre barn.
– Vi vet jo at sosial kompetanse også virker inn på den fysiske
helsen, sier Gärtner.
På et annet rom i barnehagen sitter datteren Frederikke og
venninnene Minda og Sofie og leker seg med bokstaven B. De
vet godt at moren til Frederikke jobber på sykehuset.
– Dit kommer de som er syke. Og pasienter, sier Frederikke.
– Hva gjør de på sykehuset da?
– Reparerer, sier Minda.
Ifølge flere studier
kan
tidlig barnehageinnsats
føre til mer helsefrem-
mende atferd som voksen
og mindre kriminalitet.
Ingvild Wagelid,
pedagogisk leder.
May Britt Drugli,
forsker
ved Regionalt kunnskaps-
senter for barn og unge på
NTNU.
Liselotte Karlsson,
barnehagestyrer.
FOTO
NTNU
