23 |
UTDANNING
nr.12/20. juni 2014
lære
> 98 prosent av barna går på skole, men kun
71 prosent kan lese og skrive når de går ut av
6. klasse.
> Fire av ti 6.-klassinger har ikke lært seg
grunnleggende matematikk.
> 77 prosent av skolene mangler pc-er til elevene,
> 60 prosent mangler bibliotek.
> Over 3000 skoler mangler elektrisitet, vann og
toaletter. Én av fire skolebygninger er fortsatt i
dårlig eller svært dårlig forfatning.
> 15 prosent av elevene rapporterer at de er blitt
tvunget til sex i løpet av skoletiden. Mørketallene
er trolig mye høyere.
Kilder: Sacmeq (Southern and Eastern African
Consortium for Monitoring Educational Quality),
OECD, Department of Basic Education,
Unesco, Unicef, Redd Barna, Sør-Afrikas
helsemyndigheter.
Utdanning i Sør-Afrika
et dysfunksjonelt system for majoriteten (75 pro-
sent)», uttaler økonomen og forskeren til nettsi-
den til College of Education, University of South
Africa.
– Selvforskyldt krise
Jay Naidoo understreker at landet ikke trenger
internasjonal bistand. Han mener at utdannings-
krisen er selvforskyldt.
– Dette handler om feilslått politikk, korrup-
sjon, seksuelt misbruk av elever, en regjering som
ikke tar ansvar og et lærerforbund med feil fokus.
Naidoo mener mange har ansvar for det som er
galt, også han selv: – Vi var fulle av håp for frem-
tiden og hadde altfor store ambisjoner. Vi lyktes i
å gi alle barn i Sør-Afrika rett, mulighet og plikt
til skolegang. Men vi ville ha kvalitet, ikke bare
kvantitet, og der har vi ikke lyktes, sier han.
Naidoo mener at den første feilen regjerings-
kollegaene og han gjorde, var å satse på et system
inspirert av skoler i Europa, der elevene skulle
tenke logisk og kritisk, reflektere og ta egne valg i
stedet for å pugge og lære utenat.
– Ikke engang lærerne forsto denne undervis-
ningsmåten. De manglet selv basiskunnskap, og
vi manglet en infrastruktur som ga nødvendige
rammer for undervisningen. Vi var preget av 40
års apartheid der et flertall av både lærerne, for-
eldrene og elevene kom fra slum og fattige lands-
byer.
Et moderne vestlig utdanningssystem passet
dårlig for skoler som manglet både vann og elek-
trisitet, og der selv lærerne aldri hadde vært borti
en pc. Og elevene fikk liten eller ingen hjelp til
skolearbeidet fra foreldrene sine, som ofte var
analfabeter uten jobb.
– Det tok oss nesten ti år å se at en helomven-
annet afrikansk land. Likevel havner vi langt
under gjennomsnittet på internasjonale målinger
av elevenes nivå i de viktigste skolefagene, sier
han.
Bekrefter økt ulikhet i
utdanningssystemet
At Sør-Afrika er inne i en utdanningskrise, men
at denne krisen ikke skyldes mangel på penger,
bekreftes av økonomen Nicholas Spaull ved uni-
versitetet i Stellenbosch, fem mil fra Cape Town.
Ifølge Spaull bruker Sør-Afrika fem ganger mer
(7350 kroner ) per elev i grunnskolen, men sco-
rer likevel lavere enn Kenya som kun bruker 1550
kroner per elev. «Til tross for at regjeringen bruker
hele 20 prosent av offentlige utgifter til utdanning,
fortsetter utdanningssystemet å forsterke ulikhet
og skjev fordeling, snarere enn å skape likhet. I
realiteten har vi fått to skolesystemer; et velfun-
gerende for den rike minoriteten (25 prosent), og
>
