31 |
UTDANNING
nr. 12/20. juni 2014
– Uklare regler om
funksjonshemmede
Aktuelt
– Regelverket for
tilrettelegging i
barnehage for barnmed
nedsatt funksjonsevne er
blitt uklart, sier
Cathrine Berntsen.
TEKST
KirstenRopeid
Ifølge Berntsen
, som er advokat i
PBL, Private barnehagers landsfor-
bund, er disse uklarhetene oppstått
etter overgangen til rammefinan-
siering.
Det handler om kommunenes plikt
når det gjelder tilrettelegging for bar-
nehagebarn med nedsatt funksjons-
evne. Dette er vanskeligere å tolke
etter at øremerkingen av statlige
midler til barnehagene opphørte 1.
januar 2011. Nå kommer statstilskud-
det til barnehagene i form av ramme-
tilskudd fra stat til kommune.
– Med øremerkinga forsvant
også rundskrivet med kommunens
forpliktelser overfor disse barna.
I rundskrivet ble det stilt krav til
kommunens saksbehandling, for
eksempel å fatte tildelingene i form
av enkeltvedtak, forklarer Cathrine
Berntsen.
– Blander sammen
I rundskrivet het det at kommunen
ved behov hadde plikt til å yte det
som var nødvendig for å sikre barn
med nedsatt funksjonsevne plass i
barnehage, også ut over det som var
dekket inn av det statlige tilskuddet.
– Nå er vi uten presiseringene i
dette rundskrivet. Det framstår som
uklart hvor langt kommunenes for-
pliktelser strekker seg overfor disse
barna. I PBL meiner vi derfor det er
behov for et klarere regelverk som
bedre sikrer at disse barna får dekt
sine behov, sier Berntsen.
Hun meiner barna er fortsatt sikra
av barnehagelovens paragraf 13 og av
diskrimineringslovens paragraf 16.
Men PBL har tolket et svar på en hen-
vendelse til Utdanningsdirektoratet i
2012 slik at kommunene ikke har
plikt til å sette av ressurser til disse
barna etter barnehagelovens para-
graf 13. En ny henvendelse til Utdan-
ningsdirektoratet fra 28. oktober
2013 om uklarheter med ordninga,
har PBL, trass flere purringer, ennå
ikke fått svar på.
Ustabile tilskudd
– Hvilke konsekvenser har dette fått for
barna?
– Mange steder har det ført til
klare ulemper. Kvaliteten på enkelt-
vedtakene som skal utløse tilskudd,
har sunket. Tilskuddene blir redusert
og justert ut fra økonomien i kom-
munen, og kan trekkes tilbake med
argumentet om at kassa er tom.
Mange kommuner velger å gi til-
skudd i form av personal. Det kan
fungere helt fint. Men det kan også
føre til at barnehagen meiner de ikke
får brukt ressursene på en måte som
gagner barnas behov på best måte,
sier Berntsen.
Tilrettelegginga det her er snakk
om, er ikke spesialpedagogiske tiltak
hjemlet i skolelovene.
– Men vi ser at dette blandes
sammen. Får et barn i barnehagen
utvida timetallet for spesialpeda-
gogisk opplæring, reduseres ekstra-
ressursen for andre barn i samme
barnehage med rett til tilrettelegging.
Barn med behov for tilrettelegging
og tidlig innsats blir skadelidende
på grunn av uklarhetene i ansvaret,
sier Cathrine Berntsen.
Barn som trenger
tilrettelegging i barnehagen, blir skadelidende på grunn av uklarhetene i ansvaret for å sikre det barna trenger,
ifølge PBL.
ILL.FOTO
KIRSTENROPEID
− Vi veit at foreldrene til mange
barn med funksjonsnedsettelse
må kjempe for å få tilrettelagt bar-
nehageplass, sier likestillings- og
diskrimineringsombud Sunniva
Ørstavik til Utdanning.
– Disse barna
har krav på et tilpasset
opphold og prioritert plass i barne-
hagen. Når barn med funksjonsned-
settelser blir kasteballer i et system
som ikke har klare retningslinjer og
praksis for å sikre et fullgodt tilbud,
bryter Norge menneskerettighetene
og forpliktelsene til FNs konvensjon
for mennesker med tilretteleggings-
behov, samt diskriminerings- og til-
gjengelighetsloven, sier hun.
Utdanningsdirektoratet sier til
Utdanning at de arbeider med et svar
til PBL, og at de ikke vil kommentere
saka før svaret er klart.
Per Arne Pedersen, rådgiver for
barnehage i Trondheim kommune,
sier til Utdanning at han ikke kjen-
ner til problemet.
Bryter FN-konvensjon
