37 |
UTDANNING
nr. 12/20. juni 2014
Problemet var bare at han på denne tiden slukte
tegneserier mer enn noen annen elev på skolen.
– Jeg var også den eneste eleven på skolen som
hadde lest ut hele skolebiblioteket.
– Alt sammen?
– Ja, jeg hadde lest det ut. Så jeg spurte læreren
hvorfor han fortalte meg noe som åpenbart ikke
var sant, sier Gaiman.
Han sier det er omtrent 180 ord på en tegne-
serieside.
– Hvorfor skal en voksen si «ikke les de 180
ordene»? Hva er galt med det? spør han oppgitt.
Men stort sett elsket han lærerne sine.
– Jeg hadde gode lærere. Nå er jeg selv profes-
sor ved Bard College i New York. Det har fått meg
til å innse at å være lærer ikke bare er å møte opp
foran klassen og forelese, det er bare toppen av
isellet. Alle forberedelsene, karakterer som skal
gis … aaaah, utbryter Gaiman på en måte som nok
gir gjenklang hos de mange norske lærerne som
føler at de ikke gis nok tid til for- og etterarbeid.
– De viktigste lærerne var dem som oppmuntret
meg til å være meg. De som var komfortable med
å ha en liten, rar gutt i klassen som bare ville lese
hele tiden, sier han.
Den lille, rare gutten endte opp på verdens lit-
terære storscene, men også som en forfatter med
samfunnsengasjement.
– 100.000 mareritt
Han kommer rett fra et besøk i en flyktningleir i
Jordan i regi av FN, noe han også har skrevet om
som spaltist i den britiske avisen e Guardian.
Leiren huset 100.000 flyktninger.
– Og alle har en skrekkhistorie å fortelle. Hun-
dre tusen mennesker. Hundre tusen mareritt, sier
Gaiman og blir stille et lite øyeblikk.
Han sier besøket har endret hvordan han tenker
om politikk og mennesker.
– Dette koker ned til at noen mennesker bare
vil ha et trygt sted å oppdra barna sine, og så er
det andre mennesker som skyter på dem. Det er
alt det er. For meg ble ting krystallklart mens jeg
var der. Jeg er på lag med dem som ønsker et trygt
sted å oppdra barna sine, sier Gaiman.
Og kanskje er litteraturen viktig for å bringe
verden i riktig retning.
– Det er det beste verktøyet vi har for å dyrke
frem empati. Og empati er det viktigste vi har.
Egenskapen til å sette seg selv i andres situasjon.
Verden er ikke bare meg selv og omgivelsene. Alle
er en meg. Og litteraturen gir deg den bevisstheten
mer enn noe annet.
«Empati er det
viktigste vi har.»
