45 |
UTDANNING
nr. 12/20. juni 2014
«Reformen vil bare lykkes
hvis regjeringen har klart for
seg hvilket faglig innhold en
ny masterutdannelse
må ha.»
rerutdannelse
kningsundersøkelser fra finsk lærerutdannelse
som dokumenterer at skriving av masteroppga-
ver har effekt, ikke bare på lærerens undervis-
ning, men også for elevene og deres familier.
Tese 3:
Eksamen er ikke alltid det vi tror
For noen år siden var det fortsatt en viktig
sak for den politiske venstresiden å erne eksa-
men i grunnskolen. I lærerutdannelsen vet vi at
eksamensformene (og faginnholdet) varierer
voldsomt over hele landet. Den pågående digi-
taliseringen av eksamen, særlig i skolen, kan
undergrave tilliten til de resultatene som blir
oppnådd. Noen steder har antallet hjemmeek-
samener nådd sitt metningspunkt. Eksamen er
ikke bare en læringsfest, men også en kontroll
som skal sikre tillit til kandidatenes kompetanse.
Tese 4:
Faginnholdet i masteren må være sikret
I eksisterende masterstudier er det store vari-
asjoner i det faglige innholdet. Noen steder har
fagmiljøene lagt vekt på den akademiske fag-
kunnskapen, andre steder er det didaktikken
som har fått mest plass. Her må et ord som «fag-
lig nivå» også bringes inn. Spørsmålet er hvilken
kunnskap som skal kreves på masternivå i sen-
trale skolefag som norsk, matematikk og histo-
rie av kommende lærere. Hvor mye mer skal en
lærer kunne ved endt utdannelse enn de elevene
han eller hun skal undervise?
Tese 5:
Lærerprofesjonalitet formes i skolen
Det tar flere år før en lærer har utviklet seg
til ekspert på lærerarbeid. Lærerutdannelse gir
avgjørende faglig og pedagogisk grunnlag og erfa-
ringer fra undervisning i skolen, men bare under
veiledning. Det er som førsteårslærer med fullt
ansvar at de profesjonelle erfaringene former et
pedagogisk skjønn og en evne til å ta avgjørelser i
skolehverdagens basketak. I dag har mange nor-
ske skoler en veiledningsordning for nyansatte
lærere. Men ordningen har ingen nasjonale ret-
ningslinjer, og den varierer fra skole til skole. En
obligatorisk innføringsordning for alle nyansatte
lærere bør nå følge den nye femårige lærerutdan-
nelsen.
Tese 6:
Ikke hør på Trond Giske
Trond Giske var utdanningsminister for 14
år siden. Da ville han bryte ned lærerrollen og
revolusjonere måten vi lærer og underviser på.
Læreren skulle bli veileder i stedet for undervi-
ser. Nå vil Giske innføre større mengder praksis
i lærerutdannelsen, og han er bare surmulende
tilhenger av utvidelsen til master. Skolepraksis
i lærerutdannelse er nødvendig, men det vil bli
større effekter av en gjennomarbeidet ordning
med oppfølging av nyansatte lærere i deres inn-
vielsesår.
Hvis regjeringen ønsker
å se bort fra de fem
tesene ovenfor, kan kunnskapsministeren late
som han ikke har lest denne artikkelen. Så kan
han legge frem sitt varslete lærerstrategidoku-
ment til høsten. I dokumentet kan han prise sine
egne gode intensjoner og hylle sin egen evne til
å gjennomføre reformløfter. For å hindre kritikk
kan han så vise til at det er universiteter og høy-
skoler som har ansvaret for å fylle den nye lærer-
utdannelsen med godt innhold. Da har han toet
sine hender og oppfylt kontrakten med velgerne.
Men dette er neppe nok til å skape virkelige for-
andringer i norsk lærerutdannelse og skole.
