47 |
UTDANNING
nr. 12/20. juni 2014
Har dumykje på hjartet?
Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg,
innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane
kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du
debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større
for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår.
For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mel-
lom 12.000 og 17.000 teikn.
Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa:
Utdanningsforbundets historie er en
historie om en serie med nederlag.
Gjennom de siste to tiårene har
lærernes status gradvis blitt endret
fra selvstendige yrkesutøvere,
med tillit fra sine overordnede, til
målstyrte funksjonærer, bundet til
støyende kontorfellesskap. Utdan-
ningsforbundet har sitt ansvar
for denne proletariseringa av
læreryrket.
Siste ledd i kjeden av nederlag er
den avtalen som nå skal til uravstem-
ning blant medlemmene. Disiplinerte
tillitsvalgte, sentralt og lokalt, vil nå
overtale medlemmene til å stemme
ja til en avtale som åpenbart er dårli-
gere enn den forrige. De argumente-
rer med at avtalen kunne vært verre.
Dette er tapernes tale.
Utdanningsforbundet mangler
helt en langsiktig strategi. De tillits-
valgte, betalt av medlemmene, har
blikket rettet mot lønnstabeller og
formuleringer i avtaleverket, temati-
sert på utallige kurs og konferanser.
Det er begrenset hvor lenge med-
lemmene vil ta regninga når de bare
øyner nye nederlag i horisonten.
Et ja i uravstemninga vil være en
pyrrhosseier. Den vil forsterke til-
litskrisa i forbundet og true det som
prosjekt.
Det norske forhandlingssystemet
er en type korporativisme der topp-
folkene i arbeidsgiver- og arbeids-
takerorganisasjonene forhandler
for å finne kompromisser slik at fag-
foreningsmedlemmene holder seg i
ro. Systemer er avhengig en likever-
dig maktbalanse mellom partene.
Så lenge ledelsen i Utdanningsfor-
bundet betrakter seg som den svake
part, er det nederlagsdømt.
Veteranene som bygde opp fag-
organisasjonene i Norge i sin tid,
var tøffe folk som ikke gikk av veien
for å bruke nødvendige kampmidler,
også sivil ulydighet. De hadde visjo-
ner, men spiste til gjengjeld ikke så
mange rekesmørbrød.
For å komme på offensiven må
Utdanningsforbundet spille på og
videreutvikle medlemmenes kamp-
vilje i stedet for å prøve å slokke den.
En slik snuoperasjon starter med at
medlemmene gir et signal gjennom å
si nei i uravstemningen.
Øyvind Andresen
Vågsbygd videregående skole
Til andre lærere som er overrasket
over Utdanningsforbundets forelø-
pige forhandlingsresultat: Meld deg
for all del ikke ut, ikke nå! Nå har vi en
uravstemning å vinne. Forslaget skal
sendes ut til avstemning, og du og jeg
må selvsagt være med fremdeles og
stemme det ned. Hvis det blir streik,
behøver vi at flest mulig fremdeles
er med og tilgjengelige til å delta i
konflikten. Dersom det blir en stor
konflikt er det viktig å være organi-
sert og ha tryggheten det gir.
Deretter, når streiken er over og
denne kampen er vunnet, er situasjo-
nen en helt annen. Det kan veldig godt
være at jeg og melder meg ut da, for
her er det ganske åpenbart at Utdan-
ningsforbundet trenger konkurranse.
Men først skal jeg finne et alternativ
som jeg synes er bedre, og det skal
jeg drøfte på møte i min lokale klubb
i Utdanningsforbundet, med de andre
medlemmene på min arbeidsplass.
Det er jo og et mye mer tydelig signal
om hele klubber melder overgang til
et annet forbund enn om en og annen
enkeltperson gjør det.
Men først har vi en kamp å vinne, i
forbundet og for ny tariffavtale.
Paul Merkesdal
lærer
Jeg er pensjonist fra 1. juli. Det er
jommen bra, for etter at vi i vinter har
forsøkt å fortelle opinionen hvorfor
innstramningene i arbeidstidsord-
ningene ødelegger både for elever
og lærere, er vi flere som lurer på
hvor det ble av kampviljen i forhand-
lingene. Jeg skjønner ikke annet enn
at KS' strategi om å gå høyt ut med
meningsløse posisjoner lang tid i
forveien, har blitt kronet med hell. De
slutta å snakke om å ta digre jafs av
sommerens avspasering, og så må vi
begynne å betale for å ta vikartimer,
seniorene skal betale for at junio-
rene skal få en nødvendig lette de
første par årene, og vi må leve med at
samme kontor skal romme både det
konsentrerte for- og etterarbeidet og
samarbeid om enkeltelever og andre
lydgivende aktiviteter. Budskapet fra
i vinter om den krevende hverdagen
med elevene sammen med behovet
for skikkelig for- og etterarbeid har
ikke fått noen uttelling. Jeg kommer
til å spørre kollegene som fortsetter
før jeg stemmer nei, og ønsker de
gamlingens nei som støtte for videre
kamp, skal de få det. Og kom ikke og
si at jeg nå ikke har uttrykt min mis-
nøye til Utdanningsforbundet bare
på Facebook. Jeg ser at den overvel-
dende delen av respons i dette foru-
met er negativ.
Erik Torp Nilssen
Utdanningsforbundets nederlag
Meld deg ikke ut –
ikke ennå
Glad jeg blir pensjonist nå
Tariffoppgjøret
Per Kristian Sundnes
(til venstre) og Ragnhild Lied ledet henholdsvis KS’ og Unios
forhandlingsdelegasjoner i kommuneoppgjøret. Her blir de intervjuet etter at meklingen
kom i mål ommorgenen 26. mai.
FOTO
JØRGENJELSTAD
