48 |
UTDANNING
nr. 12/20. juni 2014
Debatt
Jeg har lite lyst til å stemme ja, men hva blir kon-
sekvensene ved et nei? Stor deltagelse og flertall
for nei kan føre oss ut i konflikt. Da blir det opp til
ei nemnd å finne en løsning. Utgangspunktet da vil
være det som lå på bordet ved forhandlingsstart,
og resultatet kommer trolig til å havne mye nær-
mere det opprinnelige forslaget fra KS. I denne nye
avtalen har rektor mindre styringsrett enn tidligere
over vår tid hva arbeidsoppgaver angår, så selv om
det på ingen måte er greit at bunden tid øker, er det
bedre enn at rektor har for stor styringsrett over
hva vi skal bruke tiden til. Dette er ikke slett arbeid
fra Utdanningsforbundet, det er råttent spill fra vår
arbeidsgiver KS!
Karina Sævareid
Ja med bismak
Tariffoppgjøret
Sviket i løns- og
arbeidstidsforhandlingane
Råttent spill fra
KS’ hovedkontor i Oslo, mener innsenderen
.
FOTO
PAALM.SVENDSEN
Omdet er en del av en større plan eller ikke, så er det
mange aspekter ved denne avtalen somkommer i
retur, på ulikemåter. All ære til Utdanningsforbundet
somhar stått på i en seig prosess, der to verdener
har prøvd å utvikle felles språk på et lite halvår, og en
av verdenene har dokumentert store lærevansker.
Et ressurssterk segment av 60-åringer vil frem-
skynde sin avgang.
Unge ressursterkemennesker vil ledesmot andre
yrker enn læreryrket
Lærere som før ikke har telt overtidstimer, vil få
utviklet minuttbevissthet.
Dårlige ledere som ikke har klart utfordringene
med gammel arbeidstidsordning, vil få det minst like
tøft med å lede en lærermasse somblir håndtert
med forakt av øverste arbeidsgiver.
Motivasjonen for samarbeid blir garantert lavere
ennmuligheten for samarbeid.
Lærere vil isolere segmed sine primæroppgaver i
arbeidstiden: planlegging, retting, fremovermeldin-
ger og fraværsføring og skygge unna påtvungede
samarbeidsfora.
De personlige initiativene kommer til å dø ut ett
for ett. Tillit og frihet er et sterkt insentiv for å gjøre
en god lærerjobb.
Om ti år sitter vi i en ødelagt skole, mens de som
har ødelagt den, har vandret videre til nye slagmar-
ker i sine individuelle byråkratiske karrierer. Å kalle
kommunene for skoleeiere er misvisende. Hadde de
eid skolene somman eier en bil, et hus eller en hytte,
hadde vi garantert blitt stelt bedremed.
Det eneste kommunene eier, er ideen omat gjen-
nomå innskrenke lærernes frihetsromog vinge-
klippe tidsbruken vår gjennomå låse oss til fysiske
rom, skal produktet læring bli bedre.
Det blir det altså ikke. Det eneste somstyrkes, er
ledernes følelse av kontroll. Skoleledernes følelses-
liv er altså viktigere enn styrket læring ogmoderne
arbeidsvilkår somer tilpasset arbeidsoppgavene på
en rasjonell måte.
Roar Ulvestad
Nedbygging av tillit er
nedbygging av kvalitet
Eit svik er eit svik, det treng ikkje forklarast. Opp-
levinga av sviket er meir enn nok for dei det går
utover.
Bakgrunnen for sviket byggjer berre på mistillit
til ei heil yrkesgruppe. Denne grunnleggjande mis-
tillita vart tydelegast framsett av Kristin Clemet då
ho sjølv var minister for utdanning. Seinare har ho
kome med mange hatske utfall mot lærarar. Ho har
òg sagt mykje tull om skulen.
Lærarar skal og bør målast etter pedagogiske
resultat. Ved å skriva under på eit tilsetjingsbrev
er det sjølvsagt at læraren tek dette ansvaret for
sine elevar.
No har KS bestemt at lærarar best tek seg av
arbeidsoppgåvene sine dersom dei set på ein
bestemt stol til kl. 15.30 kvar dag. Og forhandla-
rane våre godtok dette utan noko nærare forklaring
som er truverdig! Og dette skjer i ei tid då resten av
arbeidslivet får meir og meir fleksitid, heimekontor,
utvida feriar og så vidare. KS sitt einaste mål er
sjølvsagt dette: Spara pengar!
Lærarar veit sjølvsagt kva stol dei best sit på når
dei skal utføra dei mange arbeidsoppgåvene sine.
Sjølv omme alle har vore elevar, er det berre læra-
ren som er ekspert i pedagogikk. På same vis er
buss-sjåføren ekspert i sit fag. Han snur seg sjølv-
sagt ikkje til passasjerane med spørsmål om det no
høver å skifta gir. Dei færraste er indremedisinarar
sjølv om dei fleste må til lækjar innimellom.
Nei, no må forhandlingsleiarar og fylkesleiarar
koma seg på rett side av bordet, få fram det spe-
sielle med læraryrket og krevja kompensasjon
for spesielle arbeidsoppgåver slik det er vanleg i
arbeidslivet elles.
Dette forhandlingsresultatet rammar både til-
lita til lærarane som yrkesgruppe, og den einskilde
lærar sin arbeidssituasjon. Men aller mest rammar
det elevane!
Roald Åge Kleppe
