46 |
UTDANNING
nr. 12/20. juni 2014
Til «Matteangst rammer jentene hardere enn gutta» på utdanningsnytt.no/ 22414
Vi har en kunnskapsminister som
intet vet omnoe somhelst. Kanskje
han bør overlate skrivebordet til noen
somvet? Spørsmålet denne gangen
gjelder jentersmatteangst. Hva er
matteangst og hva kommer det av?
Er det forskjell på gutter og jenter?
Man kan brukemye tid og energi på
disse spørsmålene, og kanskje noen
kan ta noen doktorgrader på det
også, men det hjelper ikke på praksis
i klasserommet. God praksis i klas-
serommet er avhengig av gode lærere
som lar elevene bygge oppmatema-
tikkompetansen sin fra 1. klasse i
grunnskolen. Slike lærere arbeider
uten lærebok ogmed forståelse og
tenkning sommetode. For å få til
det,må det arbeidesmed represen-
tasjonskompetansen til elevene. Det
vil si at elevene arbeider konkret med
materiell, såmed tegning, deretter
med å fortelle hva de har gjort munt-
lig og skriftlig, og til slutt skriver man
medmatematikksymboler.
Lærebøker på småtrinnet burde
vært bannlyst. Det ødelegger mer enn
det gavner.
Jentermedmatteangst har garan-
tert hatt en dårligmattelærer som
arbeidermed teknikk somskal huskes,
men som ikke har blitt forstått. Det
blir somå bygge korthus. Når du kom-
mer til en viss høyde, raser alt sammen
ned. Åbelaste arbeidsminnet gjennom
hukommelse er dårligmatematikk-
opplæring. Jenter somhar hatt en slik
matematikklærer, bør få vite at det er
opplæringen somhar vært dårlig. Når
jeg reiser rundt og holder kurs, sier jeg
at det er opplæringen somhar vært for
dårlig dersomelevene ikke skjønner
matematikk.Vår jobb som lærere er å
få elevene til å skjønne. Makter vi ikke
det, må vi gå til rektor og fortelle at vi
ikke duger sommatematikklærere.
Kai Bråthen
Debatt
En kunnskapsminister som intet vet, det er farlig det!
Hvis elever nå skal miste sine sluttvurderinger/
karakterer i fellesfag ved omvalg, vil frafallet i
videregående opplæring kunne øke.
Jeg har jobbet mye med frafall i videregående
opplæring og sett at mange av elevene som i
dag gjennomfører og består, har omvalg; enten
fordi de ikke var kvalifisert til opprykk til høyere
nivå, eller fordi de ikke kom inn på førsteønsket
sitt i første omgang. Jeg frykter at hvis allerede
beståtte fag skal regnes som nulliteter, så vil gjen-
nomføringsprosenten gå ned.
Under illustrerer jeg poenget med to eksempler,
som viser hvordan bestemmelsen om at fag som
tas om igjen blir nulliteter, kan føre til økt frafall i
videregående opplæring.
Eksempel 1: Eleven kommer inn på tredjevalget
sitt på videregående trinn 1 yrkesfag, og strever
faglig. I fellesfag får han 1 i matte og naturfag,
men tar matematikk igjen og består på sommer-
kurs med særskilt eksamen.
På grunn av karakteren 1 og IV (ikke vurdering)
i flere programfag (dette var et klart feilvalg) må
eleven velge et vg1-kurs om igjen, og stryker atter
en gang i matematikk, men står i alle andre fag.
Slik vi har praktisert det fram til i dag, har denne
eleven bestått vg1. Med «nullitet» vil denne eleven
bære med seg stryk.
Eksempel 2: Eleven har bestått vg1 teknisk og
industriell produksjon (TIP) og søker seg inn på
vg2 kjøretøy, men kommer ikke inn. I stedet får
han plass på vg2 industriteknologi. Eleven består
alle fag.
Neste år søker han vg2 kjøretøy igjen og får
plass. Men det var ikke så interessant som han
trodde, og han slutter på skolen for å gå i lære som
industrimekaniker.
Han mister læreplassen idet bedriften oppda-
ger at alle fellesfagene fra vg2 er nullet ut, fordi
han gjorde et omvalg. Slik vi har praktisert det
fram til i dag har denne eleven bestått vg2, og vil
forhåpentligvis gjennomføre og bestå videregå-
ende opplæring. Med «nullitet» vil denne ungdom-
men bli dropout.
Dersom elevene i eksemplene over hadde søkt
om å bli delkurselever (og da beholde karakterene
i allerede beståtte fag), ville de hatt mindre sann-
synlighet for å bli tatt inn (på grunn av inntaksrek-
kefølgen; forskriften paragraf 6–27 og 6-29). De
ville da også miste anledningen til å kanskje forbe-
dre karakteren i alle beståtte fag, uten å stå i fare
for å miste allerede bestått hvis de stryker.
Jeg finner heller ingen god hjemmel i opplæ-
ringsloven eller den nye forskriften som går så
langt som utkastet til tolkningen.
Sheila Benestad
Hvor har det blitt
av barnehage-
lærerne?
Vurdering
Etterlysning
«Elever mister karakterer»
Elever får problemer
med matematikk
når opplæringen legger vekt på å huske
fremfor å forstå, framholder innsenderen.
ILL.FOTO
TOM-EGILJENSEN
Framidten av 1980-tallet hadde jeg ulike verv i Norsk
Lærerlag og senereUtdanningsforbundet. Jeg opp-
levde en tidda det var vanskelig å få innpass i beslut-
tende fora i Norsk Lærerlag og engasjementet var
stort blant førskolelærerne. Det var kampomvervene,
da vi varmange somønsket å inneha ulike posisjoner.
Da vi fusjonerte og ble det nystiftedeUtdannings-
forbundet, opplevde jeg at interessen og engasjemen-
tet fortsatt var stort og førskolelærerne var synlige i
debatter. Mange ønsket å gjøre en innsats ogmange
stilte til valg.
Nå skriver vi 2014, og jeg opplever at barnehage-
lærerne er nærmest fraværende. Hvor er alle de
engasjerte?
I media hører jeg nesten bare lærere uttale seg,
også i saker somomhandler små barn under skolealder.
Ett eksempel kan være da det for noenmåneder siden
ble debatt omytterligere senket skolestart. Da var det
én av nestlederne i Utdanningsforbundet somdeltok.
Jeg savner å høre stemmene og synspunktene fra
de tillitsvalgte pedagogene somarbeidermedbarn i
barnehagealder også.
Heidi Simensen
styrer og tidligere tillitsvalgt
