Hovedbudskapet i boka
er at elever med
spesielle evner for matematikk behand-
les dårlig i norsk (og svensk) skole. Alle
elever har lovfestet rett til undervisning
basert på den enkeltes utgangspunkt.
Forfatternes påstand er at de evnerike
elevene overses. Disse elevene represen-
terer en heterogen gruppe, der de fleste
trenger ekstra hjelp og støtte. Det vises til
eksempler der mulige «matematikkge-
nier» ender opp i det sosiale hjelpeap-
paratet – ikke usannsynlig på grunn av
skolens manglende tilrettelegging.
I boka presenteres
alternative under-
visningsmetoder, problemløsningsopp-
gaver og andre oppgavetyper. Eksempler
på fordypningsstoff er med. La det med
en gang være sagt at selv om bokas tit-
tel henspiller på matematikktalentene,
så favner den langt videre. Argumenter,
opplegg og oppgaver gjelder alle typer
elever – og har interesse for alle skolens
aktører.
I det første kapitlet
redegjør Liv Sissel
Grønmo for de siste tiårenes utvikling i
norsk skole, basert blant annet på Timss
og PISA. Grønmos tilnærminger er inter-
essante, og de klargjør i stor grad hva
som mangler for å gi både de evnerike
og andre elever den oppfølgingen de har
krav på. Grunnlaget for matematikkfor-
ståelse er tall og algebra. Det siste temaet
blir noe nær stemoderlig behandlet i
norsk (og svensk) skole. Grønmo viser
at Norge ligger nesten 40 prosent lavere i
timetall enn internasjonalt gjennomsnitt
når det gjelder algebraundervisning. Da
bør det slett ikke overraske at det er spe-
sielt her norske elever skårer svakt.
I kapitel 2
viser Kjell Skogen både ved
generell tilnærming og med konkrete
eksempler at situasjonen for spesielt
evnerike barn er lite tilfredsstillende.
Han viser til flere studier som bekrefter
dette. Hans konklusjon er at kunnskap og
kompetanse når det gjelder oppfølging av
denne elevgruppa, er svært mangelfull.
Inger Wistedt har
skrevet kapitel 3, på
svensk. Det kunne med fordel vært over-
satt til norsk. Jeg har tidligere (Utdan-
ning nr. 14/2013) anmeldt boka «Barns
matematiske evner – og hvordan de
kan utvikles», som Wistedt har skrevet
sammen med Eva Petterson. Mye av det
hun tar opp, har bakgrunn i denne boka.
Men hun går lenger og avliver blant annet
mange myter om barn med spesielle
matematiske evner. For eksempel: Disse
elevene er ikke en homogen gruppe. De
klarer seg – generelt sett – ikke uten hjelp
og oppfølging. Hun har nok dessverre rett
i at samfunnet er lite villig til å støtte disse
elevene, men tror at de vil klare seg selv.
Wistedt har interessante beskrivelser av
enkeltelever, og hvordan de i tidlig skole-
alder løser relativt kompliserte oppgaver
på meget kreative måter. Les for eksem-
pel om hvordan åtte år gamle Sonja, på
to forskjellige måter, løste oppgaven om
kyllingene og kaninene som til sammen
hadde 35 hoder og 94 bein.
I kapitel 4
legger Einar Jahr stor vekt hva
som kreves av lærere som skal undervise
i matematikk – og da spesielt for å følge
opp de matematikkfaglig sterke elevene.
Læreren må kunne faget inngående og
dessuten være en dyktig formidler og
veileder. Jahr viser eksempler på forskjel-
lige løsningsmetoder og understreker at
læreren må ha kompetanse til å gå inn i
elevenes tenkning. Ikke alle lærere evner
dette, men har sin egen innlærte måte å
løse oppgaver på – som enkelte dessverre
forutsetter at elevene skal gjøre på nøy-
aktig samme måte. Jahr siterer George
Pólya: «En lærer som aldri har hatt en
lys idé, vil heller gi reprimande enn opp-
muntring til en elev som får en lys idé.»
Jahr gjennomgår deler av kompetanse-
målene i Kunnskapsløftet etter 2., 4., 7.
og 10. trinn med mange gode eksempler
på oppgavetyper og løsningsmåter. Han
avslutter med å framheve behovet for
utvikling av fleksible strategier for opp-
gaveløsning. Spesielt vil nok Jahrs bidrag
i boka være meget interessant lesing for
lærere, lærerstudenter – og foresatte.
I det siste kapitlet
drøfter Kjell Skogen
hvordan skoleledere og lærere i fellesskap
kan bidra til en bedre matematikkopp-
læring. Han fokuserer sterkt på behovet
for etter- og videreutdanning for lærere.
Her utfordrer han også skoleeierne, som
sammen med skolelederne må tilrette-
legge bedre.
I tillegg til
de nevnte målgruppene bør
denne boka også være interessant for
skoleinteresserte politikere.
41 |
UTDANNING
nr. 12/20. juni 2014
Tilbudet til de faglig flinke
Aktuell bok
ANMELDT AV
GeirMartinussen,Fakultetfor lærerutdanning,Høgskolen iOsloogAkershus
Boka «Matematikktalenter i skolen –
hva med dem?» inneholder blant annet
råd om hvordan evnerike elever kan få
tilrettelagt undervisning.
Matematikktalenter i
skolen – hvamed dem?
Av Liv Sissel Grønmo,
Einar Jahr, Kjell Skogen,
Inger Wistedt.
Cappelen Damm
Akademisk 2014.
160 sider.
«Hun har nok
dessverre rett i at
samfunnet er lite villig
til å støtte disse elevene,
men tror at de vil klare
seg selv.»
