55 |
UTDANNING
nr. 12/20. juni 2014
ramme til 2010, og handlingsplanen mot valdtekt
gjeld til utgangen av 2014. Det er ikkje kome
nokon ny handlingsplan for likestilling i skolen,
og det er uklårt kva den nye regjeringa vil gjere
med handlingsplanen mot valdtekt når den går
ut i 2014. Men likestillingsideala handlar om
grunnleggjande menneskerettar, og det rettslege
grunnlaget forpliktar skole og barnehage ut over
aktuelle handlingsplanar. Barnehagen og skolen
sitt arbeid for menneskerettane og for likestilling
mellom gutar og jenter er ikkje eit arbeid som
skole og barnehage kan velje bort, og det er der-
med heller ikkje eit arbeid som kommunane kan
leggje til sides ut frå ei populær forståing av at no
er vi i mål og likestilling er berre noko som hand-
lar om eit historisk tilbakeblikk eller mangelfull
forståing i enkelte innvandrarkulturar. I artikkelen
«Opplæringslovens og barnehagelovens formåls-
bestemmelser. Utdanning, likestilling og stereotype
kjønnsroller» går Helga Aune inn på dei lover og
rettslege dokument som forpliktar skole og barne-
hage. Kunnskap om menneskerettane og kompe-
tanse om korleis desse rettane skal sikrast i praksis,
er avgjerande for at utdanningssektoren skal klare
å utføre sitt samfunnsmandat. Likestilling er ikkje
berre ein verdi, men ein menneskerett med eit
klårt rettsleg innhald. (1, s. 102)
Samfunnsmandatet
i barnehage og skole
Helga Aune argumenterer for at skole og barne-
hage er rettsleg forplikta til å jobbe for likestilling
mellom gutar og jenter fordi dette er forankra i
menneskerettskonvensjonar, presisert i det norske
lovverket og nedfelt i styringsdokumenta for skole
og barnehage. Ho understrekar at her må juss og
pedagogikk sameinast i det praktiske arbeidet for
å nå måla om likestilling. (1, s. 120)
Denne argumentasjonen trur eg er svært viktig.
Det er ikkje nok med den pedagogiske grunngje-
vinga for det som skal skje i skolen eller i barneha-
gen. Både skole- og barnehageeigar og personalet
som jobbar med barna, må kjenne og forstå tyngda
i det juridiske grunnlaget som gjeld for denne
verksemda. Om dette seier Helga Aune:
«Kommunene har en rapporteringsplikt i sine
årsrapporter om hva som gjøres av likestillings-
arbeid i deres virksomheter, inkludert hva som
gjøres av aktivt likestillingsarbeid i barnehagene,
jf. Likestillingslovens paragraf 1a. (….) I arbeidet
med kompetansebygging hos personalet i barne-
hager og skoler, må det juridiske grunnlaget og det
menneskerettslige fundamentet i verdighet, like-
behandling og frihet presiseres. Retten til likestil-
ling, det vil si at mennesker gis like muligheter
uavhengig av kjønn, er en menneskerettighet som
skal omsettes i praksis. Da kan det ikke begrenses
av individuelle oppfatninger hos personalet om «at
nå er det likestilling nok». Etter formålsbestem-
melsene er personalet forpliktet til å fremme like-
stilling i den praktiske hverdagen. Da er kunnskap
om hvordan likestilling kan identifiseres i barnas
språk og bevegelser i lek inne og ute, en forut-
setning. Dette må læres og er ikke noe man bare
instinktivt vet.» (1, s. 122)
Vald mot unge jenter og kvinner er eit av dei
største hindera for likestilling mellom kvinner
og menn. Derfor er likestillingsarbeidet i skole og
barnehage så viktig, og derfor må kampen mot
seksualisert vald bli ein vesentleg del av arbeidet
for likestilling. Ser vi likestillingsarbeidet i dette
perspektivet, blir det meiningslaust å argumen-
tere med at likestillingsarbeidet mellom gutar og
jenter ikkje lenger er viktig. Det trengst derfor ein
ny handlingsplan for likestilling mellom gutar og
jenter i barnehage og skole. Her må det bli eit ster-
kare fokus på å førebyggje og hindre kjønnsrelatert
mobbing, seksualisert vald og valdtekt. Handlings-
planen mot valdtekt som no går ut i 2014, må òg
vidareførast. Barnehage og skole er samfunnet sine
mest sentrale institusjonar for kunnskap og hald-
ningsskapande arbeid. Både juss og pedagogikk
må bidra til at dette samfunnsmandatet blir følgt
opp, slik at arbeid for likestilling og likeverd mel-
lom gutar og jenter blir prioritert og kan bidra til å
førebyggje seksualisert vald og valdtekt.
Litteratur:
1. Aune, Helga
(2012):
Opplæringslovens og barnehagelovens
formålsbestemmelser.
Utdanning, likestilling og stereotype kjønnsroller.
I Utdanningsrettslige emner, Jakhelln, Henning og
Welstad, Trond (red), Latvia 2012.
2. Helseth, Hannah,
(2007):
Kunnskapsstatus om kjønnsrelatert mobbing blant
barn og unge. Skrevet på oppdrag for Utdannings-
direktoratet og Høgskolen i Nesna.
3. Justis- og beredskapsdepartementet.
Handlingsplan mot voldtekt 2012-2014.
4. Kunnskapsdepartementet.
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.
Oslo 2011.
5. Politiet, Kripos.
Voldtektssituasjonen 2012.
6. Støren, Liv Anne, m. fl.
(2010):
«Likestilling er jo ikke lenger det helt store..»,
NIFU STEP, Rapport 15/2010
Kronikk
Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland
Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en
bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant
annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler ommetode, har en svært
beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste
og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i
wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer.
«Barnehagen og skolen sitt arbeid for menneskerettane og
for likestilling mellom gutar og jenter er ikkje eit arbeid
som skole og barnehage kan velje bort.»
