14 |
UTDANNING
nr. 12/20. juni 2014
«Hvis funnene etter nærmere
analyser viser seg å stemme,
kan verdens nasjoner bli nødt
til å se på utdanningssystemet
med nye øyne.»
Lederartikkel i e New York Times.
– Fysioterapeut, sier Frederikke
(6) og tar et fast
grep ommamma Anne Gärtner.
Det er det mamma jobber som på sykehuset,
som ligger et steinkast unna Martina Hansens
Hospitals personalbarnehage i Bærum kommune
i Akershus. Gärtner har to barn, Emilie på ett og
et halvt år og Frederikke på seks år, og begge går i
samme barnehage.
– Jeg har alltid tenkt at barnehage er bra for
barna, og begge mine barn begynte da de var ett
år gamle, sier Gärtner.
Blir barna friskere gjennom hele livet av å gå
i barnehage? Det er spørsmålet mange barne-
hageforskere stiller seg etter studien som nylig
ble publisert i det vitenskapelige topptidsskrif-
tet Science. Den viste at voksne i 30-årene som
hadde fått et omfattende barnehagetilbud i sine
fem første leveår, hadde lavere blodtrykk, mindre
overvekt og betydelig lavere risiko for hjertesyk-
dom, diabetes og slag.
Anne Gärtner sier hun er litt overrasket over
resultatene.
– Særlig at man kan se så tydelige forskjeller på
helt spesifikke fysiske målinger, sier hun.
En tidligere nobelprisvinner i økonomi og pro-
fessor ved University of Chicago, James Heckman,
er en av hovedforskerne bak studien.
– Dette er håndfast. Det er virkelig. Det er ikke
bare en programerklæring fra noen som sier «jeg
er smart, og jeg tror dette er riktig», sa han om
studien til e New York Times.
Berømt barnehageeksperiment
Studien baserer seg på et berømt eksperiment som
er godt kjent blant barnehageforskerne – Carolina
Abecedarian Project – også kalt ABC-prosjektet.
Tidlig på 1970-tallet ble 111 barn tatt ut til et ekspe-
riment. Alle barna kom fra vanskelige kår i et
belastet område i USA.
I prosjektet gjorde forskerne noe som er uvan-
lig i denne type forskning. Av de 111 barna ble 57
trukket ut til å være med i et omfattende barne-
hageprogram fra de ble født til de var fem år. De
resterende 54 barna var en kontrollgruppe som
kun fikk tilgang til helse- og sosialtjenester. Dette
kalles et randomisert kontrollert forsøk, og det blir
regnet som gullstandarden innen medisinsk forsk-
ningsmetode. Det gjør at man kan sammenligne
utviklingen til barn som tilfeldigvis går i barne-
hage med en gruppe sammenlignbare barn som
tilfeldigvis ikke gjør det. Dermed kan man anta at
forskjeller mellom gruppene har en sammenheng
med omman deltok i barnehageprogrammet eller
ikke.
Barna var i barnehagen åtte timer om dagen,
fem dager i uka. Programmet la blant annet vekt
på språklæring og læring og sosialisering gjennom
lek. Mye minnet altså om en norsk barnehage-
hverdag.
Barna ble undersøkt på en rekke områder da
de var 12, 15, 21, 30 og midt i 30-årene. I den nye
studien i Science har forskerne sammenlignet
medisinske prøveresultater fra det som nå er 111
voksne midt i 30-årene. Ifølge forskerne hadde
de ikke forventet å finne særlig forskjeller mel-
lom gruppene på slike fysiske målinger.
Der tok de grundig feil.
Særlig for mennene var helseeffektene store.
De hadde lavere blodtrykk og mindre problemer
med overvekt. Ingen av mennene som hadde gått
i barnehage, hadde metabolsk syndrom, som er
en rekke forstyrrelser i kroppens omsetting av
næringsstoffer. Til sammenligning hadde hver
¢erde mann i kontrollgruppen metabolsk syn-
drom. Det betyr at barnehagebarna hadde utviklet
betydelig lavere risiko for hjertesykdom, slag og
diabetes. Også kvinnene hadde lignende helseef-
Tidlig innsats for
folkehelsa
I et amerikansk prosjekt ble deltakerne friskere
som voksne fordi de gikk i barnehage som barn.
Oppsiktsvekkende, mener flere forskere.
TEKST
JørgenJelstad |
FOTO
ErikM.Sundt
Abecedarian-prosjektet
111 barn fra fattige hjem i et belastet område i
USA ble delt i to grupper. 57 fikk et høykvalitets
barnehagetilbud i alderen 0–5 år. De resterende
54 fikk kun tilgang til helse- og sosialtjenester.
Som voksne viste det seg at barnehagebarna
hadde:
• lavere blodtrykk og mindre overvekt midt i
trettiårene
• fysiske målinger som viste betydelig lavere
risiko for hjertesykdom, slag og diabetes
• 42 prosent høyere sjanse for å ha arbeid når de
var rundt 30 år
• 81 prosent mindre risiko for å motta velferdsy-
telser i 20-årene
• fire ganger så stor sjanse for å ha fullført college
• gjennomført 1,2 år mer utdannelse
• vært 1,8 år eldre da de fikk sitt første barn
Kilde: «Early Childhood Investments Substan-
tially Boost Adult Health» (Science, 2014),
evidencebasedprograms.org
Hovedsaken
BARNEHAGE OG HELSE
