21 |
UTDANNING
nr. 12/20. juni 2014
vekket et engasjement hos meg, sier stortingspo-
litikeren.
Læreren husker godt både klassen og Henrik.
– Jeg husker Henrik meget godt. Han var en
interessert elev og flink til å diskutere. Ivrig og
flink. Jeg hadde klassen bare ett år, men jeg husker
ham meget godt. Det overrasker meg ikke at han
er innvalgt på Stortinget, sier Sveen.
Elevene forlangte dyktighet
Både eleven og læreren husker at det var et godt
klassemiljø i klassen på Valler skole.
– Det er veldig gøy å være lærer når en får så
faglig ambisiøse elever som dem jeg hadde på Val-
ler. De stilte kritiske spørsmål og forlangte faglig
dyktighet av lærerne. Det skal man gjøre, fortel-
ler Asle.
Også Henrik husker at de var en klasse som
stilte spørsmål og ville ha forklaringer på hvorfor
ting var som de var:
– Asle var alltid forberedt, og jeg tror han hadde
skrevet læreboka vi brukte. Selv om han kunne
tulle med oss, var vi aldri i tvil om hvem som var
sjefen i klasserommet. Som alle gode lærere hadde
han god kontakt med alle elevene, og jeg er sikker
på at alle følte at de ble sett og hørt av ham.
Gode minner fra skolen
Henrik synes det er moro at også læreren husker
hvem han er. Han har bare gode minner fra hele
skoleløpet.
– Jeg har alltid likt meg på skolen og vært hel-
dig med mange dyktige lærer. Jeg har gode erfa-
ringer med den norske skolen. Også i dag er det
masse som fungerer. Når jeg er på skolebesøk, ser
jeg veldig mye bra. Lærerne gjør en viktig jobb.
Jeg har jo selv opplevd å ha flinke lærere som har
bevisstgjort meg om at det er bra å ha meninger
og å tenke selv, sier eleven.
Læreren brenner fortsatt for yndlingsfaget sitt.
– Det er viktig at meninger brytes i klasserom-
met. Jeg er levende opptatt av historie, og jeg la
nok sjelen min i å formidle faget. Jeg gir alt og
opptrer nok litt som entertainer når anledningen
byr seg, sier Sveen.
Avgangsklassen ved Valler
videregående skole våren 2002. Henrik Asheim innringet på første rad.
FOTO
PRIVAT
«Jeg er sikker på at alle
følte at de ble sett og hørt
av ham.»
Henrik Asheim om Asle Sveen
