15 |
UTDANNING
nr. 12/20. juni 2014
fekter, men ikke like uttalte som hos de mannlige
deltakerne.
Fem år i barnehagen hadde rett og slett ført til
betydelig bedre helse tretti år senere.
Årsak og virkning
«Korrelasjon er ikke kausalitet» er et kjent for-
skeruttrykk. Det å finne en sammenheng, som
mellom barnehage og bedre helse, betyr ikke at
barnehagen er årsaken til helsegevinsten. En rekke
andre faktorer kan påvirke resultatene. Men det
begynner å bli mye forskning som peker i samme
retning.
«Det er sterk dokumentasjon for at fulltids bar-
nehage fører til bedre akademiske prestasjoner,
noe som igjen forutsier bedre helse på lang sikt»,
konkluderer forskerne i en fersk kunnskapssam-
menfatning fra USA. De vurderte forskningen på
femåringer i fulltidsbarnehage. Robert A. Hahn,
forsker ved Centers for Disease Control and Pre-
vention i USA, ledet prosjektet, og han er imponert
over den nye studien i Science.
– Den var svært godt utarbeidet og utført. Dess-
verre var det få deltakere i studien. Men andre
studier av tidlige barnehageprogrammer, slik som
Perry Preschool Program, har tilsvarende konklu-
sjoner, skriver Hahn i en e-post til Utdanning.
Perry Preschool Program er en annen kjent bar-
nehagestudie. 123 tre- og fireåringer ble i 1962 delt
inn i én gruppe som fikk et barnehagelignende
tilbud, og én gruppe som ikke fikk. Da Peter A.
Muennig, lege og førsteamanuensis ved Columbia
University i New York, fulgte opp disse personene
som førtiåringer, la han merke til noe interessant.
De som hadde gått i barnehage, hadde mer helse-
fremmende atferd som førtiåringer og dermed
lavere risiko for dårlig helse. Muennig skriver i en
e-post til Utdanning at de i løpet av få år regner
med å se at de som gikk i barnehage, får færre
helseproblemer.
Når man snakker om barnehage i USA, er det
tilbudet som gis til femåringer ett eller to år før
skolestart. Barnehagetiltak for barn under fem
år kaller amerikanerne for «pre-kindergarten»
(før-barnehage) eller «early education» (tidlige
utdanningsprogrammer).
- Jeg mener forskere er 90 prosent sikre på at
tidlige utdanningsprogrammer gir helsegevinster,
skriver Muennig og peker på redusert risiko for
hjertesykdom og slag, og at man utsettes for færre
ulykker. En kjent studie fra 2001 viste til og med
at barn i Chicago som fikk et høykvalitets barne-
hagetilbud fra de var tre år gamle, endte opp med
mindre kriminell atferd som ungdommer.
Men disse studiene er alle fra USA, og de har
studert barn fra vanskelige kår. Så har det noen
relevans for norske barnehager?
En spesiell gruppe barn
Barnehageforskere i Norge har fått med seg snak-
kisen fra Science.
– Ja, den studien har jeg satt meg godt inn i,
sier Henrik Daae Zachrisson. Han er forsker ved
Atferdssenteret og har blant annet jobbet med å
sammenfatte barnehageforskning.
– Hva mener du om den?
>
Frederikke (6) og
Emilie (1,5)
på armen til mamma og fysioterapeut Anne Gärtner. – Jeg har alltid tenkt at barnehage er bra for barna, sier Gärtner.
