17 |
UTDANNING
nr.9/9.mai2014
TEKST
JørgenJelstad |
Sakene i mediene
baserte seg på
rapporten fra Teknisk beregnings-
utvalg (TBU) somanalyserer lønns-
utviklingen.
–Tendensen de siste årene er at
kvinnene tar igjen littav forspranget
mennenehar.Utviklingen fra2012 til
2013 var en liten tilbakegang,men
det ødelegger ikke den generelle
trenden, sier forskerÅdneCappelen
i Statistisk sentralbyrå, som stårbak
rapporten.
I2013vargjennomsnittslønnen til
enheltidsansattkvinne87,9prosent
av snittlønnen til en heltidsansatt
mann. Tallet for 2012var 88,3pro-
sent. Altsåøkte lønnsgapetmellom
kvinner ogmennmed0,4prosent-
poeng fra2012 til 2013.Men i 2011,
og i flere år før dette, har forskjel-
lenmellommennogkvinner vært
større enn i 2013. Det vil si at den
langsiktige trendener at lønnsgapet
reduseres.
– I deårenedet erhovedoppgjør
blirkvinneneofteprioritert, ogdet
fører til mer utjevning. I mellom-
oppgjørene, som i 2013, er gjerne
tendensen at det kan bli litt større
skjevheter, sierCappelen.
–Dermedblirdet galt å sepådette fra
ettår til etannet?
– Ja, dette går i toårige sykluser
medhoved-ogmellomoppgjør.Det
kangjøreatutviklingenblir litthak-
kete. Utviklingen fra 2012 til 2013
kanderfor ikke sees på som enny
trend somviser at inntektsforskjel-
lenemellommennogkvinnerøker.
Inntektsforskjellenermindre i 2013
sammenlignetmedalleårene2011,
2010, 2009og2008, sierCappelen.
–Barnehagelærerne
kommerdårligut
Når det kommer til barnehagelæ-
rerne,eruansett ikke lønnsstatistik-
ken lystig lesing.
–Hvis vi ser på lønnsnivået for
arbeidstakeremedhøyskoleutdan-
ning, kommer barnehagelærerne
relativtdårligut, sierCappelen.
– Utdanningsforbundet sier denne
gruppenhar tapt påatman iKS-områ-
det hargitt kronetillegg til de lavest lønte
gruppene,menat barnehagelærerne tje-
ner akkurat over grensen for å få disse
tilleggene. Stemmerdet?
–Hvisbarnehagelærerneerpået
lønnsnivå som ligger rett over gren-
sen for ekstrakronetillegg, nyter de
ikke godt av disse tilleggene, sier
Cappelen, men han vil ikke uttale
seg om hvordan partene innretter
kravene sine.
meddenneutviklinga,oghar fortsattbarnehage-
lærestillinger der deansattehar dispensasjon fra
utdanningskravet, sierhun.
–Vi får søkere franabokommunene, ogvi får
søkere fraØstlandet, konstatererAnjaOsaland,
oghunmeiner lønnssystemet er enviktiggrunn
til det.
I tilleggrekruttererkommunenaktivt førskole-
lærere fraDanmark. Ifjorkomom lag 15 stykker,
og i år regnerkommunenmedåansette rundt 10.
Utdanninghar tilbudtKSåkommenterepåstan-
der satt fram idenne reportasjen.Organisasjonen
hargjennom sinpressekontakt takkanei.
–Prioriterer
kvinner i
hovedoppgjør
Lønnsforskjellenemellomkvinnerogmennøker,
meldtemedieneførårets lønnsoppgjør.
–Talleneertattutavsammenhengogblåstoppav
media,menerforskerÅdneCappelen.
arbeidsgiversiden,menhanunderstreker at han
har stor forståelse fordem sommener lønnsbe-
tingelsenebørværebedre i barnehagesektoren.
–Lønnhenger likevel sammenmedrammebe-
tingelsene til barnehagene. For åkunnegi høyere
lønn,må rammebetingelseneogsåbli bedre, sier
Ullmann.
Kanvashar etmål omatminimum femti pro-
sent avpersonalet i deresbarnehager skal være
barnehagelærere,ogdeharogsåklartårekruttere
langtfleremennenn landsgjennomsnittet.
–Vi bruker først og fremst et faglig sterktmiljø
som rekrutteringsvirkemiddel, sierUllmann.
Demerkeratkonkurransenomhodeneerhard,
derøkt lønnbrukessometvirkemiddelavenkelte
kommuner forå fåflerebarnehagelærere.
–Det er selvsagtmedpåådrive frem lønnsom
virkemiddel, og vi skal ha konkurransedyktige
betingelser.Vi kan likevel ikkealltidvære lønns-
leder. Vimåhadet samme lønnssystemet for de
ansatte i allevårebarnehager, sierUllmann.
–Høyere lønn
erden
viktigsteenkeltfaktoren
foråfåfleremenntil å
arbeide ibarnehagene,
sierJørnEndresen.Her
medSivertSteensen,
TheodorJordalogTrygve
Lindal.
