24 / 68
24 |
UTDANNING
nr. 2/23. januar 2015
Reportasje
på grunn av den tidlige oppmøtetiden. Nå har hun
fått overskuddet tilbake, trives med bildekunst og
idrett og har en plan om å bli tatovør.
– Før var jeg i zombie-modus. Etter skolen sov
jeg mye. Nå er jeg blitt et lykkeligere menneske.
Jeg har fått mer selvtillit av å kunne bidra i timene.
Det blir heller ikke like mye soving etter skoleslutt.
Jónatan Petersen (18) fra Færøyene merker på
sin side stor forskjell på lærerne.
– Jeg har hatt mange lærere som åpenbart var
leie av jobben sin. På Egå er de opplagte og moti-
verte i hver time. Det er en stor forandring, og det
smitter også over på klassen.
Norsk A-elev
Lærer Lars Andreassen foretok en undersøkelse
som viste at de aller fleste ungdommene er sent
oppe om kveldene. Én skilte seg ut, A-mennesket
Marte Sofie Midtbø (17) fra Odda.
– Jeg har egentlig alltid gått til sengs tidlig, jeg
må ha minst åtte timers søvn. Jeg søkte meg ikke
til Egå fordi undervisningen startet sent, men fordi
de tilbød film. Når det er sagt, kan Norge godt lære
noe av dette. Jeg har hatt klassekamerater som har
droppet ut fordi de ikke klarer å møte så tidlig om
morgenen. De som gjør det, sover gjerne mye om
ettermiddagen eller er trøtte i timene. Det merkes
godt i undervisningen at alle er mer opplagte her
på Egå.
For Lars Andreassen gir dette også effekt på
hjemmebane. Da barna var små og skulle i bar-
nehagen, hadde han tid til en rolig morgenstund
med dem. Deretter forberedte han seg til dagen.
Nå har han i perioder fremdeles god tid, og ingen
tidsklemme hjemme.
– Snakk om det
– Men det er forskjell mellom lærerne på Egå og
resten av Danmark. Vi har den samme årsnormen
på 1650 timer, men de har bundet arbeidstid. Det
har ikke jeg. For oss folkehøyskolelærere blir det
mer en livsstil. Skal dette prøves ut for eksempel
i Norge, må en selvsagt ta hensyn til mye. Ta i alle
fall debatten. Snakk med de unge. Kanskje vil noen
lærere jobbe sent? Via en norsk kollega har jeg
imidlertid forstått at dere vil få utfordringer med
hensyn til barnehager som stenger tidlig, med mer.
Lokalsamfunnet må være med, sier han.
Skeptisk rektor
Rektor Erling Joensen vil også oppfordre andre til å
teste dette ut. Selv kom han til Egå høsten 2014 fra
en idrettsfolkehøyskole. Der var elevene ekstremt
motiverte, men trøtte ommorgenen. Likevel inn-
rømmer han en viss skepsis til klokken 10-tanken.
– Jeg syntes det hørtes sent ut, og sa ifra at jeg
ville vurdere det. Men jeg må erkjenne at det fun-
gerer. En avis skrev at vi lar ungdommene sove
lenger, men vi lar dem egentlig bli uthvilt. Jeg for-
står at det kan være vanskelig for større skoler og
andre skoleformer å få dette til. Mitt råd til Norge er
likevel at dere kan teste to klasser mot hverandre.
Se hva det gjør med trivsel og karakterer!
En gang i uka har Egå lærermøte. Det starter
klokken 8.
– Nå synes noen av lærerne at det er vel tidlig,
humrer rektor.
Egå-dagen
09-09.45: Frokost
09.45-10: Samling, sang og registrering
10-13: Undervisning
13-13.30: Lunsj
13.30-16: Undervisning
16-18: Fritid
18: Middag
Det serveres også tre mellommåltider
Norske Marte Sofie
Midtbø
(17) fra Odda
legger seg alltid tidlig,
også i Danmark. I Norge
har derimot mange av
hennes klassekamerater
droppet ut på grunn av
tidlige timer.
Rektor Erling Joensen
kom til Egå i fjor. Da var
han skeptisk til at timene
ikke startet før 10, men
han måtte raskt erkjenne
at det fungerte godt.
Den danske folkeskolen
består av en ettårig
førskole, en niårig
grunnskole og et
frivillig tiende år.
Efterskole er en kost-
skole hvor unge mellom
14 og 18 år kan ta ett
eller flere av de siste
årene av grunnskolen.
Folkehøyskoler har
normalt aldersgrense
på 17,5 år, men Egå har
som én av to skoler,
fått dispensasjon til å
la 16-åringer begynne.
Derav navnet Egå
Ungdoms-Højskole.
Dansk skole