28 |
UTDANNING
nr. 2/23. januar 2015
ker, det må da være kjedelig». Men Wahl bringer
show til fysikken.
– Realfagene har hatt et imageproblem. Men nå
føler jeg pendelen er i ferd med å snu, sier han.
– Bør realfag prioriteres foran andre ting i skolen?
– Nei, sier Wahl fort.
Det rykker litt i munnvikene.
– Eller … jo, kanskje, sier han og ler.
Han ønsker i alle fall at elevene lærer mer om
vitenskapelig metode.
– Det er viktig å forstå at vitenskap er mer enn
tro og meninger. Det handler om en metode for å
finne ut av ting. Og det er den beste metoden vi
har funnet opp hittil. Kunnskap om det er vikti-
gere enn at fysikkfaget skal få så mye større plass,
sier Wahl.
I hans indre brenner vel en fysikkens flamme
som har brent helt fra barnsben av hos slik en
dedikert realfagsapostel?
– Tilfeldig, sier Wahl.
– Hva?
– Da jeg skulle velge utdanning, tok jeg studie-
katalogene fra de største utdanningsinstitusjonene
og rev ut alle sidene med det jeg i hvert fall ikke
skulle bli. Så startet jeg forfra og rev ut på ny.
– Du brukte eliminasjonsmetoden?
– Nettopp. Til slutt sto jeg igjen med noen få
sider. At det ble fysikk på NTNU på topp, var gan-
ske tilfeldig.
Han var den eneste eleven på videregående med
fagkombinasjonen matematikk, fysikk og drama.
– Jeg tror det er lettere å drive med drama som
fysiker, enn det er for en dramatiker å drive med
fysikk.
En dag i studentlivet ved Norges teknisk-natur-
vitenskapelige universitet (NTNU) åpnet den da 25
år gamle Wahl en e-post hvor akkurat den tanke-
gangen skulle komme godt med.
Veien til TV-stjerne
I innboksen lå en e-post om at Forskningsrådet
utlyste penger til prosjekter for realfagsrekrut-
tering. En ansatt ved NTNU ba om forslag til hva
de kunne gjøre. Wahl visste at man i andre land
hadde et konsept med Science Shows på skolene.
Han foreslo derfor å utvikle et vitenshow til sko-
lebruk.
Han som hadde sendt e-posten, tok Wahl inn
på kontoret og tredoblet alle beløpene i søknaden.
Hvis ikke, ville det visst ikke bli tatt seriøst.
– Det var en god taktikk, sier Wahl, som fikk
støtte.
På slutten av studietiden reiste han rundt med
Vitenshow på skolene. På det første showet satt
tilfeldigvis en fyr fra Dagbladet, og dermed ble
Wahl spurt om å lage en serie for nettsidene deres.
Snart hadde han innslag i «Schrödingers katt» på
NRK og ble med i ekspertpanelet i det populære
programmet «Lyngbøs og Hærlands Big Bang».
Kjendis for alvor ble han som programleder for
«Folkeopplysningen».
Show og foredrag som «Se! Oi! Kult! – et inspi-
rasjonsforedrag for lærere» og «Vanvittig viten-
skap for næringslivet» har også vært en stor del
av Wahls profesjonelle liv.
– Jeg skjønte under studiene at det var formid-
ling av fysikk jeg ville. Men jeg planla ikke den
retningen det har gått.
– Liker du å være på TV?
– Jeg liker å lage TV, men jeg liker ikke å bli
gjenkjent-biten.
– Akkurat, hvordan går det?
– Det funker overraskende greit. Vi nordmenn
tør jo ikke å si noe før vi har tatt to øl. Så jeg fore-
trekker hjemmefester fremfor å gå ut. Det ideelle
ville vært å lage TV som ingen skal se, sier han
og ler.
– Da kjennes det kanskje ikke like viktig?
– Nei, det er noe med det. TV er et mektig
medium. Personlig liker jeg imidlertid mye bedre å
være «live». I et klasserom. På en scene, sier Wahl.
På tide med en liten regresjonsanalyse. Eller hva
nå disse fysikerne kaller det.
Ned i kjelleren
Andreas Wahl vokste opp i Tønsberg med en
mor som var lege og en far som var sivilingeniør.
Etter hvert fikk han en lillebror og to lillesøs-
tre. En trombonespillende Wahl begynte i korps
som barn, og det var der han fikk en kompis som
kunne trylle.
– Selv kunne jeg sjonglere, noe jeg hadde lært
etter å ha kjøpt tre sjongleringsballer under en
sommerferie i Tyskland.
De to fant tonen og begynte å ha små show i
kjelleren til kompisen. Søsken, foreldre, tanter og
onkler fikk se forestillingene. Tryllekunster og
sjonglering, spøkelsesshow og dukketeater.
– Plutselig ville noen ha oss til å komme i en
barnebursdag, så fikk vi underholde på en jule-
trefest, og så vokste det, sier Wahl.
På ungdomsskolen startet de et gratis tilbud for
yngre elever, hvor de lærte bort triksene.
– Noen foreldre lurte på om dette var en form
for sekt eller religion eller noe sånt, for de syntes
det var rart at det var gratis, sier Wahl.
Men de to gjorde det fordi de syntes det var gøy
å lære bort.
– Pedagogen i meg lå der kanskje allerede da.
– Du utmerket deg tidlig som showmann?
– Jeg har barnebilder hvor jeg har kledd meg ut
og slike ting, men hvem har ikke det. Alle barn har
kledd seg ut og latt som dorullen er en mikrofon.
Som fanebærer for vitenskapen skal jeg være for-
siktig med å si at «det var der det startet!».
– Du hadde også skole for søsknene dine?
– Ja, det konkrete minnet er at jeg ga lillesøste-
Portrettet
– Lærere har
en enorm
påvirkningskraft, sier
Andreas Wahl.
Han hjelper dem derfor
gjerne med noen triks til
undervisningen. Her viser
han fram en magnetisk
væske.