11 / 72
å få eleven som tydelig har problemer
til å føle seg sett som person.
Samtidig snakker begge om å være
tydelige på å sette grenser. Også for
hvor langt det er mulig for en lærer å
hjelpe en elev. Er problemene for store
er det viktig å trekke inn andre i støt-
teapparatet, som elevtjenesten de har
på Aust-Lofoten videregående.
BYR PÅ SEG SELV
Ikke ta noe person-
lig, er også et stikkord som går igjen i
samtalen om relasjoner. Det som skjer
på skolen skjer kanskje fordi noen elev-
er har dårligere bagasje enn andre, sier
de to lærerne flere ganger.
Både hun og Henning Tveito er
opptatt av at alle elever skal ha den
samme oppmerksomheten. Men derfra
til vennskap er veien lang.
– Jeg tar selvsagt med min egen
personlighet inn i klasserommet. Og
byr på meg selv. Men en venn er jeg
ikke, sier Ane.
– Hva med Facebook-venner?
– Helt uaktuelt, svarer de to lærerne
på Aust-Lofoten videregående skole
omtrent tostemt.
IGNORERER
– Får jeg en vennefore-
spørsel fra en elev, ignorerer jeg den,
eller forklarer for eleven at jeg ikke kan
bli venn, og hvorfor. Det er ikke aktuelt
å blande privatlivet med lærerrollen.
– Hvorfor?
– Fordi på Facebook er vi private.
Jeg mener det er viktig å sette en grense
mellom oss som privatpersoner og oss
som lærere, svarer Henning.
– Hva med foreldre? Er dere venner
med noen av dem på sosiale medier?
– Det må i så fall være fordi det er
naturlig på grunn av andre relasjoner.
Dette er et lite samfunn. Å bli venn
med foreldre på Facebook fordi vi kjen-
ner dem som foreldre til en i klassen, er
uaktuelt, sier Ane Mjelva.
YNDLING
Ifølge Opinion-undersøkel-
sen har fire av ti lærere hatt en ynd-
lingselev.
– Lyder kjent?
– Det prøver jeg ikke å tillate meg
selv. Det er klart, det er noen man har
bedre relasjon med enn andre, vi er
mennesker vi og. Men det er viktig å
stille krav til seg selv og sin rolle slik at
man ikke favoriserer noen elever frem-
for andre. Spørsmålet er om elevene
klarer å skille mellom tilrettelegging
og favorisering, svarer Henning Tveito.
Ane Mjelva mener dette er noe hun
er blitt tydeligere på med årene. Dess
flere verktøy som kommer i lærerverk-
tøykassa, dess mer observant er hun på
å se alle like mye.
– Hvis rammene er tydelig rundt
lærergjerningen, er det ikke rom for
favorisering. Det kan man ikke tillate
seg. Man må forholde seg nøytralt i
lærergjerningen, hvis ikke er ikke sko-
leverden rettferdig og mulighetene ikke
de samme for alle elevene, sier hun.
Begge opplever at de kan gå til profe-
sjonsfellesskapet når det blir problemer
i relasjonen til elever eller foreldre.
– Det er bare tiden som eventuelt
er for liten, vi har klasselærerråd der
alle som er lærere i en klasse er inne.
Der kan vi ta opp utfordringer. Og det
er viktig å ta dem tidlig opp, mener
Svolvær-lærerne.
Ane Mjelva og Henning Tveito mener
det er viktig å være profesjonelle i
lærergjerningen.
YRKE
1 • 2017 / 61. årgang
11