14 / 72
OSLO
Det er lettere å like en
somer lik deg selv. Det kan
forklare hvorfor det er noen vi
ikke liker, sier psykolog.
TEKST OG FOTO
LINE FREDHEIM STORVIK
– Mennesker har behov for liket og til-
hørighet. Det er lettere å identifisere
seg med og like en person som er like
deg selv, sier Margareta Öhman. Hun er
svensk psykolog, familieterapeut, for-
fatter og en populær foredragsholder
om relasjoner for barnehageansatte i
hele Norden.
Hun sier det også er lettere å like
en person som er snill og imøtekom-
mende, enn en som er annerledes,
utfordrende eller aggressiv.
– En utfordrende person kan true
min oppfatning av meg selv, og jeg kan
bli skremt av mine egne reaksjoner. Jeg
vil jo ikke være utrivelig, jeg vil jo like
alle, forklarer psykologen.
Ifølge nevrovitenskapelig forskning
har sjefer av samme grunn en tendens
til å rekruttere medarbeidere som
ligner dem selv. I barne- og ungdoms-
gruppen kan det være på samme måte.
LIGNER
– Pedagogen har lettere for å
knytte til seg barn eller ungdom som
tilsvarer sine forventninger om hvor-
dan et barn skal være. Det kan være at
barnet har foreldre som ligner pedago-
gen, har lik sosial bakgrunn eller tanker
om oppdragelse, forklarer psykologen.
Psykologen mener det er stor for-
skjell på å ha en favoritt som du forstår
deg bedre på, og å
favorisere
noen
fremfor andre.
-Jeg elsket bråkete og utagerende
barn da jeg jobbet i barnehagen. Jeg
ble ikke provosert, men inspirert av
dem og forsto deres uttrykk. Det be-
tydde ikke at jeg behandlet andre barn
dårligere, sier Öhman. Hun sier, spør
deg selv: Hva har barna du ikke liker
å lære deg?
ALVOR
–Hva g jør vi når vi ikke liker
et barn?
– Det er viktig å ta følelsene på
alvor. Hvorfor føler du som du gjør?
Er det barnets eller ungdommens
væremåte, utseende, eller at han eller
hun oppfører seg som avviker fra det
du oppfatter som normalt? Det er ingen
kunst å jobbe med barn eller ungdom
i medvind, altså når barna oppfylle
våre forventninger, er glade og posi-
tive. Men når barna ikke fyller våre
forventninger utfordres vår pedago-
giske kompetanse, svarer psykologen.
Da mener hun vi bør se barnets eller
ungdommens perspektiv, fordi det kan
gjøre at vi får et annet syn på hva det
behøver.
– Pedagogene bør forholde seg
profesjonelt til følelsene som oppstår
i møtet med et barn, slik at hun ikke
kidnappes av sterke følelser, og lar det
påvirke forholdet, sier psykologen.
Denne artikkelen har stått på trykk i
Første Steg som en del av samarbeids-
prosjektet
Relasjoner.
– Vi velger de som er lik oss selv
– Pedagogen har lettere for å knytte til seg barn eller ungdom som tilsvarer sine
forventninger om hvordan et barn skal være, forklarer psykolog Margareta Öhman.
14
YRKE
1 • 2017 / 61. årgang
TEMA
RELASJONER