39 / 72
NAIROBI
Simon Kwando er 24 år og faglært kokk og servitør.
Han er også en av Kenyasmangemillioner arbeidsledige.
Vi møter ham i kontorene til SOS-bar-
nebyer i Nairobi i Kenya. Ganske stille,
men med en sta optimisme, beskriver
24-åringen hvordan han til tross for
flere avslag ikke har gitt opp håpet om
å skaffe seg jobb.
– Jeg har forsøkt å få jobb helt siden
jeg gikk ut av det yrkesfaglige pro-
grammet her. Jeg har fått noen korte
midlertidige ansettelser i periodene der
hotellene er mest travle, rundt juleti-
der, men i slutten av januar har det vært
ut igjen. Da har det ikke vært behov for
meg mer, forteller han.
FAR DØDE
Simon har en historie som
skiller seg lite fra historien til svært
mange av barna og ungdommene som
SOS-barnebyer hjelper.
– Min far døde i 2006. Da bodde jeg
med min mor og fire søsken i et hus,
men på grunn av problemene familien
fikk etter at faren min døde, mistet vi
dette. Da dro min mor tilbake til lands-
byen hun er fra for å forsøke å skaffe
penger til oss, sier Simon.
I denne vanskelige fasen kom fa-
milien i kontakt med SOS-barnebyer
og ble tatt inn i programmet deres
slik at barna ble sikret utdanning og
skolegang. På dette tidspunktet hadde
moren greid å ordne det slik at barna
hennes fikk bo hos en venn av henne
i Nairobi, mens hun forsøkte å skaffe
inntekt til familien. Simon Kwando
kom med på utdanningsprogrammet
Food and beverage, (restaurant og mat-
fag) og fikk skolegang og tre måneders
praksis på hotell.
VIL TAKKE
– Først og fremst vil jeg
takke SOS-barnebyer veldig mye for at
jeg har fått en utdanning, sier 24-årin-
gen.
Ettersom det har vært vanskelig å
finne jobb i restaurant- og hotellbran-
sjen, har han også fått tatt noen fag fra
utdanningsprogrammet barnebyen har
i service og produksjon- og datafag.
– Jeg har gjort alt jeg kan for å for-
søke å få jobb, sier Simon flere ganger.
– Hva slags type jobber søker du på?
– Jeg forsøker først og fremst å få
jobb som hotellkelner eller kokk, som
jeg er utdannet til.
–Men det er vanskelig?
MED I PROGRAMMET
– Det er hardt å
få jobb. Jeg hjelper også til her i barne-
byen, blant med å bære utstyr og gjøre
det som trengs, sier han.
Foreløpig er han en del av SOS-
barnebyers program, han kan være
det til han fyller 25. Og han vet at
barnebyen arbeider for at han skal få
en praksisplass på en restaurant i juli.
– Hvordan ser du på fremtiden din?
– Min framtid? Den tenker jeg at er
flott. Jeg har en familie rundt meg, som
jeg får møte, og som jeg vil hjelpe, sier
Simon.
– Men hvis du ikke får en jobb så har
du jo ingen inntekt?
– Jeg vil uansett forsøke å få en jobb.
Jeg vil fortsette å prøve, sier 24-åringen.
Simon Kwando har intet større ønske enn å
få seg en jobb.
FAKTA
SOS-BARNEBYER
• SOS-barnebyer er en politisk og re-
ligiøs uavhengig organisasjon som
både jobber internasjonalt og i Nor-
ge. Hovedhensikten er å jobbe for
at barn vokser opp i en omsorgsfull
familie.
• Det finnes over 500 barnebyer i 134
land. Også i Norge er det en barneby
der barn får vokse opp med SOS-fe-
dre og – mødre.
• Organisasjonen ble grunnlagt i 1949
av østerrikeren Hermann Gneimer
som ville hjelpe foreldreløse barn
etter andre verdenskrig.
• Det koster 300 kroner per måned å
være SOS-fadder. Ifølge SOS-barne-
byer går 82 prosent av alle bidrag til
organisasjonen til formålet, mens 18
prosent går til administrasjon samt å
skaffe nye midler.
– Jeg vil uansett forsøke.
Jeg vil fortsette å prøve
YRKE
1 • 2017 / 61. årgang
39
NYHETSREPORTASJE