36 / 72
Fra slummen til
hotellkjøkkenet
NAIROBI
Ingenting ved Neila Okumuminner omslum.
Likevel er det der hun kommer fra.
TEKST OG BILDER
WENCHE SCHJØNBERG
Neila sitter i vestibylen til et av Nairobis
bedre hotell, ikke langt fra flyplassen.
Utenfor hotellet er trafikken intens, bil-
parken er gammel og forurensningen er
stor. Varmen, og all eksosen, er påtren-
gende. Inne på hotellet er det svalt og
rent. Forretningsfolk i pene dresser og
drakter sjekker inn og skynder forbi.
22-åringen har på kjøkkenuniform,
håret er godt dekket til av et nett. Hun
er på jobb, men har fått en pause for å
møte Yrke. Hun vil gjerne fortelle sin
historie.
Den begynner i slumområdet i
Nairobi, den nest største slummen i
verden, etter Soweto i Sør-Afrika.
– Moren min døde da jeg var åtte år
gammel. Da ble faren min alene med
meg og søsteren min. Men faren min er
dessverre også syk. Som min mor var,
er han også HIV-positiv. Fordi han er
syk, oppsøkte han legesenteret som
SOS-barnebyer driver. Da tilbød de
seg å hjelpe familien vår, gjennom et
familieprogram, slik at søsteren min og
jeg fikk utdanning, sier Neila.
FIKK GÅ PÅ SKOLE
Hun beskriver
hvordan livet forandret seg etter at
SOS-barnebyer kom inn og støttet
henne og søsteren med penger til sko-
leuniform, skolepenger og leksehjelp.
– IKenya sies det at det er obligato-
risk og gratis skolegang for alle barn.
Men det stemmer ikke med virkelighe-
ten. Når du kommer fra slummen, som
jeg gjør, er skolegang vanskelig.
– Hvorfor?
– Altså, selv om skolen påstås å være
gratis, så er ikke skolebøker og skole-
utstyr det. Vi hadde verken penger
verken til skolebøker eller skoleklær
hjemme. De beste lærerne arbeider hel-
ler ikke på de offentlige skolene. At vi
36
YRKE
1 • 2017 / 61. årgang
NYHETSREPORTASJE