71 / 72
skrivelse, men har vært en høyt aktet
plante. Inneholder utrolig mange stof-
fer som er bra for oss. Bl.a. innehol-
der den både A, B, C og D-vitaminer
(faktisk har den høyere innhold av
A-vitamin enn gulrot) og mineraler.
Særlig har den høyt innhold av kalium,
men også mye jern og kalsium. Den er
gunstig for levra og mageplager, pluss
mange andre lidelser og problemer.
Den har lang tradisjon som legeplante
i Europa og blant urbefolkningen i
Nord-Amerika (indianerene). Den er
både vann- og saltdrivende, men til-
fører mye kalium. Den har for øvrig
rensende effekt ved at den hjelper til
med å skille ut giftstoffer både via nyrer
og lever. Du kan innta den som te eller
du bruker den i salater eller kan ko-
kes som salat. Blomsterknoppene kan
stekes og spises. Røttene kan vaskes,
kokes og spises som gulrot. Blomsten
brukes også til vinlegging, men kun det
gule. Det krever en viss porsjon med
tålmodighet for det trengs en anselig
mengde for å få en ballong med vin!
Du kan forbanne løvetann opp og ned,
men det er en meget nyttig og verdifull
plante i ernærings-øyemed.
SELVFØLGELIG I DAG
De fleste av de
urtene vi i dag kjøper i butikken fantes
også i bruk for 2000 år siden. Noe vi
kan lese om i bøker som er skrevet på
grunnlag av Apicius nedtegnelser. Det-
te vil si at de urtene vi kjenner i dag var
allerede godt kjent i Apicius’ samtid.
I boken «Kochbuch der Alten Rø-
mer» ser vi oppskrifter som inneholder
mange av de urtene vi i dag kjøper i bu-
tikken. Oppskriftene i denne boken er
oversatt fra latin og kommer fra boken
av Apicius:
«APICII LIBRI DECEM QUI DI-
CUNTUR DE RE COQUINARIA»
som
er originaltittelen. Noe som betyr noe
sånt som: «De 10 bøkene av Apicius
om kokekunsten»
SAUS FOR KOKT FISK (IUS IN PISCE ELIXO)
1 knivsodd pepper
1 knivsodd karve
½ ss Løpstikke
½ ss Oregano
50 g Pinjekjerner
1 løk
4 Dadler
1 ts honning
1 ss vineddik
1 ts sennep
2 ss Østerssaus
2 ss Olivenolje
Fremgangsmåte:
• Bland pepper og malt karve i en liten
bolle. Tilsett finhakket løpstikke, fin-
hakket oregano, finhakket løk og fin-
hakkete dadler. Støt pinjekjernene i en
morter. Tilsett honning, edikk, sennep,
østerssaus og olivenolje.
• Sett den kaldt til den har fått «trukket»
litt og server den til den kokte fisken.
Det står ikke spesifisert om denne sau-
sen skal varmes eller ikke, men over-
setterne anbefaler at den serveres
kald. Men dersomman ønsker å prøve
den varm, så må man jo bare prøve det
å se om det funker.
VINEN
Til denne retten tenker jeg nok de gamle
romere drakk en hvitvin som var impor-
tert fra Hellas med litt restsukker som
matcher eddiken i sausen. Jeg prøvde
sausen til hvitvinsdampet kongekrabbe
med sitron-verbena og toast. Det smakte
helt fortreffelig.
Som vin valgte jeg en grüner veltliner fra
Steiger i Burgenland, Østerrike, 2015. En
fin kombinasjon.
Men maten var ikke bare det de gamle
romere var opptatt av. Vinen var ommulig
enda viktigere. Etter de fleste middager
ble det arrangert det som ble kalt «sym-
posium», noe som betyr omtrent «drikke
sammen». Det var bare menn som deltok
i disse symposiene, men det utviklet seg
ofte til rene orgier da det ofte var danse-
rinner og prostituerte som skjenket og
underholdt.
Blomstringstiden i det romerske riket tok
av etter krigene mot Khartago. Man sier
ofte at Cato den eldre var den store på-
driveren til å slå Khartago. Han var kjent
for å ha mange militære embeter. Han var
senator og avsluttet alle sine taler i senatet
med å si: «Ceterum censeo Carthaginem
esse delendam», som betyr «for øvrig me-
ner jeg at Kartago bør utslettes». Noe han
klarte til slutt. Kartago ble helt utslettet i år
146 før null i den tredje puniske krig. Kar-
tago ble fullstendig utradert og alle inn-
byggerne henrettet. Ingen ble spart. Det
innledet en fredelig periode i det romerske
riket, noe sommedførte at jordbruket ble
utviklet og vinranker prydet mer og mer av
kulturlandskapet. De hadde tidligere fått
gresk vin, men nå hadde de frihet og kunn-
skap til å lage egne viner. Columella, født
i år 4, død: 70. (forfatter av Romas mest
kjente og best bevarte verk om jordbruk)
sies å være den som introduserte meto-
der for oppbinding av vinrankene. Særlig
falernum-vin, (laget på aglianico-druen)
fikk et rykte som Italias beste. Den ble dyr-
ket i området mellom Lazio og Campania
og har vært dyrket i minst 2.000 år.
kilder
:
hans
-
peter von
peschke og werner
feldmann
, «
kochbuch der alten
rømer
»
artemis
&
winkler verlag
, 1995 •
marcus gavius apicius
: «
de
re coquinaria
»,
phillip
reclam
jun
.
stuttgart
,
1991 •
achim werner
:
keltische
kochbarkeiten
,
theiss verlag
, 2013 •
urtekilden
,
rolv
.
no
MAT OG VIN
YRKE
1 • 2017 / 61. årgang
71