24
•
YRKE
mars 2014
Du har merket det du også; politikere har
begynt å snakke yrkesfagene opp de siste
årene. Så godt som alle politiske partier har
flere programpunkter viet temaet, og både fra
høyre og venstre formuleres satsinger og løft
for å få flere til å velge, gjennomføre og bestå
yrkesfaglig opplæring. For oss som er mer
enn middels opptatt av fagopplæring, er jo
dette gode nyheter. Men det må likevel ikke
overskygge de dårlige.
Selv om stortingsmeldinger ikke er din favo-
rittlektyre, bør du likevel merke deg en svært
alvorlig diagnose som står beskrevet på side 55
og 56 i meldingen På rett vei, som kom i fjor.
Uten blygsel slås det fast at fagopplæringen
fungerer dårlig for de utdanningsprogrammene
som retter seg mot handel og tjenester. Når vi
samtidig vet at 75 prosent av verdiskapingen
skjer nettopp i de delene av arbeidsmarkedet,
burde dette vekke ramaskrik.
Jeg skrek ikke da jeg leste det. Tvert i mot ble
jeg lettet ved tanken på at noe av det Virke har
mast om (og fått dokumentert gjennom flere
forskningsrapporter) hadde blitt byråkratisk
og politisk allemannseie. Når en så stor del av
arbeidslivet ikke vender seg til utdanningssys-
temet for å få den kompetansen de trenger, er
det da arbeidslivet eller utdanningssystemet
det er noe feil med? Svaret er opplagt, skulle
en tro, men veldig ofte blir jeg møtt med en
hevet pekefinger og beskjed om å sørge for at
bedriftene innen handel og tjenester skjerper
seg. I betydningen: benytter en lærlingord-
ning de bare delvis opplever som relevant.
Men sånn funker det altså ikke.
Det som KAN funke, er å ta diagnosen på
alvor og diskutere hva som skal til for å gjøre
fagopplæringen relevant for HELE arbeids-
livet. Jeg har tenkt å bruke denne spalten til det
i året som kommer. Håper på en god debatt,
både her og på twitter (@ILBLYVERKET).
en alvorlig diagnose
De vet, hva de vil, og de gjør, hva de skal.
Piet Hein var glad i matematikk. Det er det
visst ikke så mange her i landet som er. Nylig
fikk vår Kunnskapsminister gjennomgå for sin
lettvinte omgang med brøk. Han mente at én
av fire, faktisk nesten én av fem elever, ligger
under kritisk nivå i matematikk. Det er et nivå
som gjør at de vil få problemer senere i livet, sa
Røe Isaksen. Og vi lo, skjønt visstnok én av fire
ikke helt forsto hva vi lo av. Ministeren lo med,
og viste således både humor og selvinnsikt. Og
bra er det.
Matematikk, eller matte, som vi kaller det, er
i særstilling det faget yrkesfagelever har mest
problemer med. Som lærer på Møglestu skole
på 90-tallet, frustrerte det meg at elever etter
11 år med matematikk ikke kunne utføre enkel
prosentregning, eller forsto mål og vekt. Men
etter et par måneder i pølsemakeriet, hvor de
måtte regne ut proteininnhold eller vann i fettfri
vare, gikk utregningene glatt som fleskesvor.
Det er i overgangen fra småskoletrinnet de
fleste faller fra i matte. Dette er alvorlig, fordi
matematikkfaget i særstilling er forbundet med
opplevd intelligens og skoleflinkhet.
Det er all grunn til å ta denne utfordringen
på alvor, og da er Pisatallene det jeg er minst
bekymret over. Verre er det med knekken i
selvtillit og motstand mot læring som vokser
frem hos mange barn i mattetimene. Matema-
tikk er et praktisk fag. Jeg er overbevist om
at vi må ha mer fokus på de grunnleggende
regneartene, og mindre fokus på lineær algebra,
differensialligninger og hva det nå heter alt
sammen. Skal vi få et matteløft i skolen, og det
behøver vi, trenger vi bestemt ikke mere av det
som har vist seg ikke å virke. På yrkesfaglig
studieretning er matematikk et redskapsfag,
og må inn der det hører hjemme, i skolens
verksteder.
Pølser og politikk
Inger Lise Blyverket
Leder • Arbeidslivspolitikk VIRKE
Espen Lynghaug
Spesialrådgiver Utdanning og Kompetanse
NHO Mat og landbruk
I denne spalten vil 4 håndplukkede debattanter få fritt spillerom til å ytre seg om emner knyttet til utdannings-
politikk. Innleggene vil være personlige, men sannsynligvis preget av den enkeltes ståsted. Debattantene står
fritt i valg av tema, men bør ikke bevege seg for langt fra yrkesfagenes verden. Angrep på andres meninger er
ikke tillatt, man må nøye seg med å fremme sine egne tanker.
det ernoe fint og forstandig ved tall
