YRKE
mars 2014 •
21
mye av æren for at hun kom til å velge
denne utdannelsen. Larsen forteller at
hun reiste rundt i forskjellige glasshytter,
men det viste seg at det ikke var så lett å
få noen lærlingkontrakt rett etter VG1. Til
slutt støtte hun på muligheten å fortsette
på videregående skole i et eget treårig
glassblåser-løp. Dermed var det gjort og
hun var i gang. Nå forbereder hun seg på
å ta fagbrev til sommeren.
Akkurat nå er hun opptatt med å lage et
vakkert stett-glass som hun må ta ut og
inn av ovnen ganske regelmessig for at
glasset skal holde seg akkurat passe varmt
til at hun kan bearbeide og forme det.
Temperaturen i glasset må holdes mellom
800 og 1200 grader. Arbeidet er hennes
eget, men det er Geir Olsen som har laget
designet til akkurat dette glasset.
En gammel teknikk
Geir Olsen forteller at glassblåsing er en
gammel teknikk som det tar tid å bli god
i. Selv har han drevet med dette i rundt
35 år.
- Det krever masse øvelse for å bli en god
glassblåser. Selv har jeg lært teknikken på
Hadeland Glassverk og har senere arbei-
det som assistent for en fransk glassblåser,
forteller han. Olsen forklarer at glasset må
varmes opp til omkring 1200 grader for å
kunne bearbeides.
Han forteller at det viktigste instrumentet
i denne prosessen, selve blåsepipa langt
fra er noe moderne redskap. Den ble
oppfunnet allerede i det 1. århundret.
Glass er egentlig heller ikke noe annet
enn kvartssand som smeltes og bearbeides
ved høy temperatur. Dette har vært kjent
og benyttet helt siden oldtiden.
Kunsten er imidlertid å gi produktet
en vakker form og få fram de ønskede
fargene.
- Ved hjelp av tilsetninger kan man oppnå
de fargene man ønsker på produktet slik
Katerina Aastrup Larsen (21) er glassblåserlærling ved Kongsfoss Glass i Åmot i Buskerud. Her viser hun fram noen av produktene sine
