YRKE
mars 2014 •
29
Gjennomsnittsalderen på elevene/studen-
tene har gått opp siden YRKE besøkte
skolen i 2009. Den største forskjellen er
at 16 – 19 åringer ikke lenger søker seg
til Vg2 Blomsterdekoratør. Veas eneste
tilbud på videregåendenivå har dette
skoleåret bare 3 elever, mens det derimot
er full gruppe på det tilsvarende voksen-
opplæringstilbudet.
- Vi vet rett og slett ikke hva dette skyldes,
sier informasjonsrådgiver Dorte Finstad.
- Men vi konstaterer at vi deler skjebne
med en lang rekke andre yrkesfag landet
over.
I dag er det også en klar tendens til at
blomster selges «overalt». REMA 1000
er landets ledende blomsterdistributør.
Bensinstasjoner og kiosker selger blom-
ster. Og mange «ordentlige» blomster-
butikker lager ikke kranser eller spesial-
bestilte buketter, de videreselger bare de
blomstene og plantene de får fra grossister
eller gartnerier. Da blir det kanskje ikke så
godt kjent hva en blomsterdekoratør er og
hva de gjør.
De som går på voksenopplæring i samme
faget har litt mer jobberfaring og en del
av dem har jobbet i blomsterbutikk eller
gartneri og fått lyst på en full utdanning i
faget.
Likevel er det jo behov for nye, entusi-
astiske unge i faget, og butikker ringer
fortsatt hit for å høre om de kan få lær-
linger. Men jeg synes nok at bransjen gjør
for lite for å reklamere for faget. Det er
de som må stå i spissen for et slikt arbeid
og ikke skolen, det gir feil signaler. Vi har
ungdomsskolene i omegnen her på skolen
på besøksdag hvert år, og da er det mange
som synes blomsterdekoratør virker som
et interessant yrke, men det stopper visst
der. Dersom du er ressurssterk og skole-
flink i dag så oppfordres du i stor grad til
å velge en akademisk utdanningsretning.
Og skole etter skole landet over legger
ned tilbudet fordi det ikke er søkning.
Her må skole og bransje jobbe sammen
for å vise hvilke muligheter som finnes
innenfor faget.
Derimot har vi altså nå ca 20 voksne som
tar Vg1 Design og Håndverk og Vg2
Blomsterdekoratør på ett år på heltid. De
har videregående og alle fellesfagene fra
før, så vi kan konsentrere oss om pro-
gramfaget. Etter skolen må de få læretid
og fagbrev.
Så har vi voksenopplæring fram til
gartner. Dette er et to års deltidsstudium
med 7 ukesamlinger pr semester. Da bor
studentene her på hybel. Gartner er ikke
et lærefag, så denne utdanningen er en
avsluttende yrkesutdanning.
Til dette tilbudet er det veldig stor søk-
ning. Vi hadde 90 søkere til de 25 plass-
ene på Vg1 i fjor.
Fagområdegodkjent
Svært viktig for Vea er at skolen er fag-
områdegodkjent fra NOKUT. Det betyr
at skolen selv kan utvikle nye studietil-
bud innen fagområde Grønn design og
miljøfag, uten at de må søke NOKUT om
godkjenning for hvert nytt tilbud.
- Dette er veldig viktig for skolen vår, sier
Dorte Finstad.
- Vi har nå fått egen utviklingsleder,
Hildegunn Aas, som sammen med andre
kolleger, og kompetanse fra bransjene,
utvikler nye studietilbud. Dette er viktig
for skolens utvikling.
Utviklingsleder Hildegunn Aas forteller
at de nye tilbudene dels er utviklet utfra
ideer i kollegiet, dels etter ønsker fra
bransjen.
- Vi har nok kompetanse på skolen til
å utvikle studier på fagskolenivå. Her
er mange med mastergrader innen de
aktuelle fagområdene. Men likevel henter
vi også inn kompetanse utenfra for å sikre
yrkesrelevansen i studiet.
Studiet som heter Eksperimentell
formgiving med plantemateriale retter seg
mot mange andre yrkesgrupper i tillegg
til blomsterdekoratører. Det kan være
faglærere i formingsfag i skolen, det kan
være folk som driver med utstillingsde-
sign og det kan være kunstnere. Men Et
fagskolestudium krever jo alltid et fagbrev
eller tilsvarende yrkeskompetanse som
grunnlag for opptak.
På Eksperimentell formgiving har vi hatt
studenter fra flere andre land og slik at
undervisningen har vært gitt på engelsk,
men i år er det kun norske studenter og
da er undervisningen på norsk. Studiet
dreier seg mye om å se mulighetene som
ligger i alle typer plantematerialer og å
bruke materialet i alle stadier fra knopp til
råtnende greiner.
Dorte Finstad skyter inn at dette studiet
og Botanisk Design er mer yrkesrettet
fagrettet enn en del andre fagskolestudier
som mer er rettet mot ledelse, markeds-
føring og økonomi. Dette gjelder f.eks
Anleggsgartnertekniker, Park- og hage-
drift og Ledelse i håndverksfag. Histor-
iske grøntanlegg omfatter begge deler.
Ingeborg Sørheim slutter seg til samtalen
fordi hun jobber sammen med Aas om å
Botanisk Design, Eksperimentell formgivning med plantemateriale, Historiske grøntanlegg.
Dette er fagskoleutdanninger som vitner om et sterkt og kreativt fagmiljø med stor vekt på
pedagogisk utviklingsarbeid. Og flere grønne tilbud er på trappene. Vea står ikke stille.
Tekst og foto: petter opperud
MOELV
Stort bilde: Ina Christine og Magny går på ordinær
Vg2 Blomsterdekoratør
Fra venstre: Alternanthera ficodiea Versicolor,
Gule og røde roser som kjoledekorasjon,
Calanchoe beharensis – Lodneildtopp eller
Bjørnefotkalankø
