Bedre skole nr. 3-2017

Fri flyt eller god flyt?

Barn av arbeidsinnvandrere i norsk skole

■■

av gunn vedøy

brita gjerstad

øystein

lund

johannessen og

svein

ingve nødland

Lovverket gir mulighet for stor variasjon i opplæringstilbudet til barn av arbeids-

innvandrere, og det fins få krav til dokumentasjon. Dersom dette handlingsrommet

skal utnyttes til elevenes beste, setter det store krav til ledelse og pedagogisk

profesjonalitet.

Det er mandag morgen en dag i november.

Skolens personale blir møtt av Kuba på 7 år

og hans far ved inngangsdøra. Far har fått en

toårig jobbkontrakt i Norge, og familien har

flyttet med. Kuba skal brått bli elev i norsk

skole, foreløpig for to år, og verken gutten,

foreldrene eller skolen er forberedt.

Situasjoner som denne blir beskrevet i en studie

om arbeidsinnvandring i møte med kommunale

tjenester (Båtevik mfl. 2017)

. EU-utvidelsene i

2004 og 2007 og et godt arbeidsmarked i Norge

førte til høy arbeidsinnvandring fra de nye EU-

landene. Særlig utmerket Polen og Litauen seg.

Arbeidsinnvandringen, hvor barn i skolealder også

flyttet med, stilte mange kommuner og skoler i en

ny situasjon.

Hvordan tok kommunene og skolene imot

disse elevene? På hvilken måte ble opplæringen

organisert? Hvordan gikk det med inkluderingen?

Hvordan foregikk skole–hjem-samarbeidet? I en

delstudie til prosjektet

Arbeidsinnvandring til Vest-

landet

har dette vært noen av spørsmålene vi har

søkt å besvare

Bakgrunn

Kommunene fikk med økt arbeidsinnvandring en

ny gruppe flerspråklige elever. Det ble vanskelig å

ha oversikt over hvor mange arbeidsinnvandrere

som bodde i kommunen til enhver tid og kre-

vende å få formidlet informasjon om kommunale

tjenester. Arbeidsinnvandrerne skulle i prinsip-

pet fungere som vanlige borgere fra dag én, men

uten innføring i norsk språk, kultur eller samfunn

(Gjerstad mfl. 2015). Bauman (2001) beskriver vår

tid med begrepet flytende modernitet. Begrepet

viser til en samfunnssituasjon der mennesker,

informasjon og verdier er i konstant bevegelse.

Arbeidsinnvandringen har noe av dette flytende

ved seg. Mange som flyttet til Norge hadde planer

om et midlertidig opphold. Likevel viser Østby

(2016) at mange ble. Ifølge Båtevik mfl. (2017) kan

vi anslå at i underkant av halvparten av vestlands-

elevene med innvandrerbakgrunn kommer fra

land i EU som forbindes med arbeidsinnvandring.

Fordelingen av elever som mottar særskilt

norsk og morsmålsstøttet eller tilpasset under-

visning, ser slik ut for de fire vestlandsfylkene,

sammenlignet med resten av landet

Bedre Skole nr. 3

■

2017 – 29. årgang