Fri flyt eller god flyt?
Barn av arbeidsinnvandrere i norsk skole
■■
av gunn vedøy
,
brita gjerstad
,
øystein
lund
johannessen og
svein
ingve nødland
Lovverket gir mulighet for stor variasjon i opplæringstilbudet til barn av arbeids-
innvandrere, og det fins få krav til dokumentasjon. Dersom dette handlingsrommet
skal utnyttes til elevenes beste, setter det store krav til ledelse og pedagogisk
profesjonalitet.
Det er mandag morgen en dag i november.
Skolens personale blir møtt av Kuba på 7 år
og hans far ved inngangsdøra. Far har fått en
toårig jobbkontrakt i Norge, og familien har
flyttet med. Kuba skal brått bli elev i norsk
skole, foreløpig for to år, og verken gutten,
foreldrene eller skolen er forberedt.
Situasjoner som denne blir beskrevet i en studie
om arbeidsinnvandring i møte med kommunale
tjenester (Båtevik mfl. 2017)
1
. EU-utvidelsene i
2004 og 2007 og et godt arbeidsmarked i Norge
førte til høy arbeidsinnvandring fra de nye EU-
landene. Særlig utmerket Polen og Litauen seg.
Arbeidsinnvandringen, hvor barn i skolealder også
flyttet med, stilte mange kommuner og skoler i en
ny situasjon.
Hvordan tok kommunene og skolene imot
disse elevene? På hvilken måte ble opplæringen
organisert? Hvordan gikk det med inkluderingen?
Hvordan foregikk skole–hjem-samarbeidet? I en
delstudie til prosjektet
Arbeidsinnvandring til Vest-
landet
har dette vært noen av spørsmålene vi har
søkt å besvare
2
.
Bakgrunn
Kommunene fikk med økt arbeidsinnvandring en
ny gruppe flerspråklige elever. Det ble vanskelig å
ha oversikt over hvor mange arbeidsinnvandrere
som bodde i kommunen til enhver tid og kre-
vende å få formidlet informasjon om kommunale
tjenester. Arbeidsinnvandrerne skulle i prinsip-
pet fungere som vanlige borgere fra dag én, men
uten innføring i norsk språk, kultur eller samfunn
(Gjerstad mfl. 2015). Bauman (2001) beskriver vår
tid med begrepet flytende modernitet. Begrepet
viser til en samfunnssituasjon der mennesker,
informasjon og verdier er i konstant bevegelse.
Arbeidsinnvandringen har noe av dette flytende
ved seg. Mange som flyttet til Norge hadde planer
om et midlertidig opphold. Likevel viser Østby
(2016) at mange ble. Ifølge Båtevik mfl. (2017) kan
vi anslå at i underkant av halvparten av vestlands-
elevene med innvandrerbakgrunn kommer fra
land i EU som forbindes med arbeidsinnvandring.
Fordelingen av elever som mottar særskilt
norsk og morsmålsstøttet eller tilpasset under-
visning, ser slik ut for de fire vestlandsfylkene,
sammenlignet med resten av landet
3
:
Bedre Skole nr. 3
■
2017 – 29. årgang
22