Bedre skole nr. 3-2017

supplement til eksisterende statistikk, og brukes

i sammenheng med de mange gode tiltakene som

pågår for å få flere til å fullføre og bestå videregå-

ende opplæring.

NOTER

1 Skoleåret 2014–15 er det siste skoleåret som SSB kunne

levere. Vi mener det er mulig å analysere på skoleår som

ligger enda ett år nærmere i tid. Det forutsetter imidlertid

et nært samarbeid mellom fylkeskommunene som data-

leverandør og de som skal beregne indikatorene.

2 Påbygg inkluderer de tre løpene hvor elevene skaffer seg

studiekompetanse etter Vg1 og Vg2 på yrkesfag etterfulgt

av påbygging til generell studiekompetanse, Vg3 Medier og

kommunikasjon eller Vg3 Naturbruk.

3 Helt presist har vi i det toårige yrkesfagløpet også

inkludert overgangen til Vg3/lære. Mer om dette under

omtalen av overgangsindikatorer.

litteratur

Abdulkadiroğlu, A., Angrist, J.D.,

Dynarski, S.M., Kane, T.J., & Pathak, P.A.

(2011). Accountability and flexibility in public

schools: Evidence from Boston’s charters and

pilots.

The Quarterly Journal of Economics

126

(2), 699–748.

Angrist, J.D., Cohodes, S.R., Dynarski,

S.M., Pathak, P.A., & Walters, C.R.

(2016).

Stand and deliver: Effects of Boston’s charter

high schools on college preparation, entry,

and choice.

Journal of Labor Economics

(2), 275–318.

Angrist, J.D., Hull, P.D., Pathak, P.A., &

Walters, C.R.

(2017). Leveraging lotteries

for school value-added: Testing and esti-

mation.

The Quarterly Journal of Economics

132

(2), 871–919.

Angrist, J.D., Pathak, P.A., & Walters,

C.R.

(2013). Explaining charter school effec-

tiveness.

American Economic Journal: Applied

Economics

(4), 1–27.

Brøyn, T.

(2017). Skolens bidrag til læring

(value added) – vanskelig å finne, lett å

misbruke.

Bedre Skole

, URL: <www.utdan-

ningsnytt.no/bedre-skole/artikler/2017/juni/

skolebidragsindikatorer/> [26.06.2017].

Buddin, R.

(2011). Measuring teacher and

school effectiveness at improving student

achievement in Los Angeles elementary

schools. MPRA Working Paper nr. 31963.

München: Munich Personal RePEc Archive.

Chetty, R., Friedman, J.N., & Rockoff,

J.E.

(2014a). Measuring the impacts of teac-

hers I: Evaluating bias in teacher value-added

estimates.

The American Economic Review

104

(9), 2593–2632.

Chetty, R., Friedman, J.N., & Rockoff,

J.E.

(2014b). Measuring the impacts of teac-

hers II: Teacher value-added and student out-

comes in adulthood.

The American Economic

Review

104

(9), 2633–2679.

Dearden, L., Micklewright, J., & Vigno-

les, A.

(2011). The effectiveness of English

secondary schools for pupils of different

ability levels.

Fiscal Studies

(2), 225–244.

Falch, T., Bensnes, S., & Strøm, B.

(2016).

Skolekvalitet i videregående opplæring. Utar-

beidelse av skolebidragsindikatorer og mål på

skolekvalitet. Rapport nr. 1. Trondheim: SØF.

Falch, T., & Strøm, B.

(2013). Kvalitetsfor-

skjell mellom videregående skoler?

Tidsskrift

for samfunnsforskning

(4), 438–462.

Guarino, C., Reckase, M., Stacy, B., &

Wooldridge, J.

(2015). A comparison of

student growth percentile and value-added

models of teacher performance.

Statistics and

Public Policy

(1), 1–11.

Heck, R.H.

(2000). Examining the impact

of school quality on school outcomes and

improvement: A value-added approach.

Educational Administration Quarterly

(4),

513–552.

Hægeland, T., Kirkebøen, L.J., & Raaum,

(2010). Skolebidragsindikatorer for videre-

gående skoler i Oslo

Rapporter nr. 36. Oslo

og Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Kortelainen, M., Pursiainen, H., &

Pääkkönen, J.

(2016). Quality of Upper

Secondary Schools in Finland – Evaluating

Persistent and Non-Persistent Differences in

Value-Added. Working Paper, VATT Institute

for Economic Research.

Ladd, H.F., & Walsh, R.P.

(2002). Imple-

menting value-added measures of school

effectiveness: Getting the incentives right.

Economics of Education Review

(1), 1–17.

Markussen, E.

(2014). Utdanning lønner

seg. Om kompetanse fra videregående og

overgang til utdanning og arbeid etter av-

sluttet grunnskole 2002

Rapport nr. 1. Oslo:

NIFU.

Markussen, E.

(2016). Forskjell på folk!

Om å avbryte videregående opplæring før

tida – og konsekvensene for overgang til

arbeidslivet. I: Regaard, K., & Rogstad, J.

(red).

De frafalne. Om frafall i videregående

opplæring – hvem er de, hva vil de, og hva kan

gjøres?

Oslo: Gyldendal.

Markussen, E., Flatø, M., & Reiling, R.B.

(2017). Skolebidragsindikatorer i videregå-

ende skole. Indikatorer for skolers bidrag til

fullføring, gjennomføring og gjennomsnitts-

karakterer for skoleåret 2014–2015 og kullet

som begynte i videregående skole høsten

2012. Rapport nr. 7. Oslo: NIFU.

Markussen, E. & Reiling, R.B.

(2016). Sko-

lekvalitet i de videregående skolene i Østfold.

En analyse og drøfting av skolebidragsindi-

katorer og mål på skolekvalitet for skolene

i Østfold fylkeskommune i SØF-rapport nr.

1–2016. Arbeidsnotat nr. 7. Oslo: NIFU.

Meyer, R.H.

(1997). Value-added indicators

of school performance: A primer.

Economics

of Education Review

(3), 283–301.

Rockoff, J.E.

(2004). The impact of indi-

vidual teachers on student achievement:

Evidence from panel data.

The American

Economic Review

(2), 247–252.

Steffensen, K., Ekren, R., Zachrisen,

O.O., & Kirkebøen, L.J.

(2017). Er det for-

skjeller i skolers og kommuners bidrag til

elevenes læring i grunnskolen? En kvanti-

tativ studie

Oslo & Kongsvinger: Statistisk

sentralbyrå.

Winters, M.A.

(2012). Measuring the effect

of charter schools on public school student

achievement in an urban environment:

Evidence from New York City.

Economics of

Education Review

(2), 293–301.

UK Department for Education

(2017). Key Stage 4 similar schools: Guide

and technical note for local authorities,

maintained schools, academies and free

schools. URL:

<www.gov.uk/government/

uploads/system/uploads/attachment_data/

file/583924/KS4_Similar_Schools_2017_gui-

dance.pdf> [31.03.2017].

Eifred Markussen

er forsker på NIFU. Han har for-

sket på videregående opplæring i 26 år, publisert en

rekke artikler og rapporter/bøker og holder årlig en

rekke foredrag.

Martin Flatø

er forsker på NIFU. Han har ph.d. i

demografi fra Universitetet i Oslo, og har tidligere

jobbet som lærer i videregående skole.

Bedre Skole nr. 3

■

2017 – 29. årgang