formål til å kunne tolkes som en måling av sko-
lens kvalitet. Men indikatorene vi har utarbeidet
kommer et stykke på vei i å justere for skjevhe-
tene i elevgrunnlag, og vi mener at måten vi har
utarbeidet dem på gjør at de egner seg i en lokal
diskusjon om forbedringsarbeid. Indikatorene
bruker aktuelle tall og gir skolene mulighet til å
se på indikatorer for studieforberedende, yrkesfag
og påbygg og for hvert trinn og hver overgang i
utdanningen. Vi ønsker at skoler og skoleeiere
skal bruke disse som et supplement i arbeidet for
å få færre til å stryke og slutte og for å få flere til å
fullføre og bestå videregående opplæring, og for
å styrke elevenes læringsutbytte.
Kan vi skille ut skolens bidrag?
Å beregne skolens bidrag til elevenes resultater
er slett ikke uproblematisk. Den forskningsme-
todiske utfordringen i å beregne skolebidragsin-
dikatorer ligger i å skille skolens bidrag fra andre
faktorer som påvirker læring, først og fremst fordi
elever som går på ulike skoler, ofte er forskjel-
lige. En rekke studier har forsøkt å løse denne
utfordringen ved bruk av ulike metoder, både
innen norsk skoleforskning og internasjonalt.
De beste studiene på området bruker tilfeldig
variasjon i elevmassen for å identifisere skolens
bidrag. En rekke studier har for eksempel utnyttet
at offentlig finansierte uavhengige skoler (såkalte
charter-skoler) i Massachusetts med flere søkere
enn plasser tar inn elever basert på et lotterisys-
tem (Abdulkadiroglu mfl. 2011, Angrist, Pathak &
Walters 2013, Angrist mfl. 2016, 2017).
Der allokering av elever til skoler ikke er tilfel-
dig, brukes ofte data der man har flere observa-
sjoner av samme læringsutbytte per elev, gjerne
over tid (Rockoff 2004, Winters 2009, Buddin
2011). Dersom man har flere observasjoner per
elev, er det mulig å se på hvordan den samme
eleven presterer under ulike forhold. Dette kalles
å kontrollere for faste effekter. Ved bruk av faste
effekter kan man med slike data skille elevens bi-
drag til egne prestasjoner fra lærerens eller skolens
bidrag dersom hver elev har hatt flere lærere eller
har gått på flere skoler.
En tredje gruppe studier med lavere validitet
Illustrasjonsfoto: ©Sunny studio -
stock.adobe.comBedre Skole nr. 3
■
2017 – 29. årgang
13