Table of Contents Table of Contents
Previous Page  13 / 100 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 13 / 100 Next Page
Page Background

formål til å kunne tolkes som en måling av sko-

lens kvalitet. Men indikatorene vi har utarbeidet

kommer et stykke på vei i å justere for skjevhe-

tene i elevgrunnlag, og vi mener at måten vi har

utarbeidet dem på gjør at de egner seg i en lokal

diskusjon om forbedringsarbeid. Indikatorene

bruker aktuelle tall og gir skolene mulighet til å

se på indikatorer for studieforberedende, yrkesfag

og påbygg og for hvert trinn og hver overgang i

utdanningen. Vi ønsker at skoler og skoleeiere

skal bruke disse som et supplement i arbeidet for

å få færre til å stryke og slutte og for å få flere til å

fullføre og bestå videregående opplæring, og for

å styrke elevenes læringsutbytte.

Kan vi skille ut skolens bidrag?

Å beregne skolens bidrag til elevenes resultater

er slett ikke uproblematisk. Den forskningsme-

todiske utfordringen i å beregne skolebidragsin-

dikatorer ligger i å skille skolens bidrag fra andre

faktorer som påvirker læring, først og fremst fordi

elever som går på ulike skoler, ofte er forskjel-

lige. En rekke studier har forsøkt å løse denne

utfordringen ved bruk av ulike metoder, både

innen norsk skoleforskning og internasjonalt.

De beste studiene på området bruker tilfeldig

variasjon i elevmassen for å identifisere skolens

bidrag. En rekke studier har for eksempel utnyttet

at offentlig finansierte uavhengige skoler (såkalte

charter-skoler) i Massachusetts med flere søkere

enn plasser tar inn elever basert på et lotterisys-

tem (Abdulkadiroglu mfl. 2011, Angrist, Pathak &

Walters 2013, Angrist mfl. 2016, 2017).

Der allokering av elever til skoler ikke er tilfel-

dig, brukes ofte data der man har flere observa-

sjoner av samme læringsutbytte per elev, gjerne

over tid (Rockoff 2004, Winters 2009, Buddin

2011). Dersom man har flere observasjoner per

elev, er det mulig å se på hvordan den samme

eleven presterer under ulike forhold. Dette kalles

å kontrollere for faste effekter. Ved bruk av faste

effekter kan man med slike data skille elevens bi-

drag til egne prestasjoner fra lærerens eller skolens

bidrag dersom hver elev har hatt flere lærere eller

har gått på flere skoler.

En tredje gruppe studier med lavere validitet

Illustrasjonsfoto: ©Sunny studio -

stock.adobe.com

Bedre Skole nr. 3

2017 – 29. årgang

13