11 / 100
med de lokale regimene. Når du står
som lærer i Oslo og står med 3000 læ-
ringsmål og må gjennomføre standar-
disert kartlegging som du vet at ikke
virker og opplever at dette er i strid
med skolens danningsmandat – hvil-
ken mulighet gir den nye overordnede
delen læreren til å si nei til rektor eller
utdanningsdirektøren?, spør Trip-
pestad. Eller du er forelder er på en
PALS-skole og mener atferdsmodifi-
kasjon ikke er danning, kan man med
overordnet del i hånden stoppe rektor
eller skolesjefen?
Ingen vil miste jobben fordi de ikke
leste overordnet del
Ifølge Trippestad har generell del
og overordnet del til felles er at de
begge er veldig vanskelige å integrere
sjangermessig med en mål- og resul-
tatstyring.
– Man har et system som uttryk-
ker noe helt annet enn disse tekstene
uttrykker. Og hva skal da folk i felten
gjøre? Er det den overordnede teksten
eller styringsmekanismene som de lo-
kale politikere og lederne lager som
skal ha autoritet? Hvilken kraft gir vi
lærerne til å stå med et dannings- og
demokratimandat mot styringssys-
temet med denne teksten? Og når
utdanningsdirektøren eller rektor
eller andre ledere setter seg på tvers
av dannelsesmandatet eller demokra-
timandatet i overordnet del, så sitter
de jo fortsatt i jobben sin. Eller er det
noen som tror at vi vil kunne bruke
overordnet del til å si opp lokalpoliti-
kere og ledere?
Troen på visjoner
Trippestad mener at generell del og
overordnet del har en felles tro på
visjonær styring – det at man skal gå
fra visjonen til virkelighet.
– Vi må spørre oss selv, hva er en
visjon? Er det privat gjetting, er det en
spekulasjon over en framtid? Egentlig
er visjoner spekulative utgangspunkt
for å styre en stor og komplisert sek-
tor. Folk glemmer ofte at bak mål og
resultatstyring, som dreier seg om
mål om å oppnå en ønsket framtid,
så ligger det spekulasjoner, privat
innbilningskraft hos en minister eller
vill gjetting som kunnskapsgrunnlag
for reformene. Hvis visjonen er feil i
utgangspunktet, og man gjennomfører
den med strikt lederskap og kontroll-
byråkrati så går det meste galt som
komme i forlengelsen, sier han.
Han mener vi i stedet for å følge
store og ønskede idealtilstander som vi
aldri kan nå, heller må finne de største
problemene og utfordringene i vår tid
og la disse være utgangspunkt for å lære
oss problemløsning, diskutere dem
åpent og kritisk i åpne offentligheter og
la virkeligheten styre det vi gjør i sko-
len. Han tror vi da ville fått elever som
i større grad var entreprenører, lærere
som deltar i samfunnet og en skole som
bidrar til åpen offentlig debatt rundt
problemene den står oppe i.
– Hvis vi kunne ta bort ondene bit
for bit, så ville vi gradvis kunne forbe-
dre samfunnet, sier han.
Demokratiske løsninger blir
gjerne grå
Men selv om Trippestad syns det er
vanskelige å la seg imponere over
overordnet del, så mener han at re-
gjeringen likevel har slått inn på en
bedre kurs. Vi ser i dag flere åpne
diskusjoner, langvarige og grundige
prosesser av et helt annet demokratisk
og faglig format enn det som skjedde
i forlengelsen av generell del. Lud-
vigsenutvalgets arbeid med framtidens
skole har ifølge Trippestad bidratt til
en mer demokratisk utvikling. Han er
imponert over hvordan man har reist
land og strand rundt i diskusjoner
og høringer slik at fagfolk kan være
med i prosessen og ikke minst får til-
strekkelig med tid. Også i prosessen
bak den nye overordnet del har man
hatt grundige høringer, der Utdan-
ningsforbundet og andre har fått en
langt større innflytelse enn før. Han
refererer til Karl Popper som hevdet
at et demokrati først og fremst være et
sikkerhetsnett mot dårlige løsninger.
– Drøm om perfeksjon er farlig.
Store menn gjør store feil, sa Popper.
Generell del var en slik stor feil skrevet
av en stor forfatter. Den nye overord-
nede delen har mange forfattere og
interesser representert. Man vinner
ikke nobelpriser i litteratur gjennom
demokratisk samforfatterskap. Vi må
akseptere at blir resultatet blir litt
nøytralt og kjedelig. Grått kan være
er fargerikt nok, sier Trippestad.
Vi kunne klart oss med en god
formålsparagraf
Men selv om overordnet del på noen
felter er blitt bedre enn den tidligere
generell del, så vil de ifølge Trippe-
stad ha til felles at de rett og slett ikke
virker innenfor det styringssystemet
vi nå har.
– Det er ikke generell del eller
overordnet del som styrer skolen.
Men lager du en nasjonal prøve, så
virker den straks inn på didaktikken.
Det er slik det fungerer i dag. Jeg ser
ikke egentlig poenget med å ha en
overordnet del i det hele tatt, så lenge
den ikke har noen betydning ut over
i høyden å være en slags inspirasjon.
Eller helt motsatt: at den setter opp
så store, mange og urealistiske mål
at resultatet bare kan bli skuffelse og
resignasjon for de lærerne og skolene
som forsøker å nå dem og for politi-
kerne som finansierer dem. Vi har en
god formålsparagraf, vi kunne klart
oss med den, sier Trippestad.
11
Bedre Skole nr. 3
■
2017 – 29. årgang