15 / 100
korrelasjonen mellom estimatene er 0,66. Dette
betyr at kontrollvariablene som vi har med, fanger
opp det meste av forskjellene i elevgrunnlag med
betydning for utfallene. Likevel er det en ikke
ubetydelig andel av variasjonen som ikke fanges
opp, og som kan påvirke resultatene.
Hva skal skolen bidra til?
Minst like viktig som å skille skolebidrag fra elev-
seleksjon er diskusjonen om hvilke elevresultater
man ønsker å måle skolebidrag for. De fleste av
de siterte utenlandske studiene bruker resultater
på standardiserte prøver i engelsk og matematikk
som mål. En artikkel benytter et mål på hva slags
utdanning elevene søker videre og resultater på
opptaksprøver til høyere utdanning (Angrist mfl.
2016). Effekten av lærerbidrag er evaluert med
enda flere resultater, som senere inntekt og ten-
åringsgraviditeter (Chetty, Friedman & Rockoff,
2014b). I den amerikanske tradisjonen behandles
læringsmiljø som en innsatsfaktor for læringsut-
bytte heller enn et mål i seg selv. Imidlertid er det
viktig at skolebidrag måles på en måte som følger
myndighetenes intensjon med utdanningen og
skaper insentiver som fører til forbedringer langs
ønskelige dimensjoner. I denne studien og de tid-
ligere, norske studiene benyttes fullføringsmål og
karaktermål i studier av skolebidrag, til tross for at
skolens formålsparagraf har en betydelig bredere
tilnærming til opplæring enn det som kan måles
gjennom disse indikatorene.
En sentral oppgave for videregående skole er å
ruste elevene for videre yrkes- eller studieliv. Der-
for er det sentralt å bidra til at elevene i treårige
skoleløp fullfører og består, og at yrkesfagelever i
lærefag fortsetter i lære. Dersom elevene ikke full-
fører og består hele løpet, er det en verdi at skolen
klarer å holde på dem lengst mulig. Da kan skolen
bidra til at de gjennomfører så mye sommulig og
består så mange fag og trinn som mulig. Dette er
viktig fordi elever som gjennomfører videregående
uten å bestå i alle fag, har større muligheter til å
fullføre senere enn elever som slutter (Markussen
2014). Fordi det er viktig å fullføre og bestå, og
fordi det er viktig at de som ikke fullfører, får gjen-
nomført så mye sommulig, har vi valgt å beregne
indikatorer både for fullføring og gjennomføring.
Med
fullføring
mener vi andel elever som
gjennomfører med fullført og bestått i alle fag
gjennom skoleårene, og som har progresjon fra
Vg1 til Vg2 og fra Vg2 til Vg3 eller lære.
Med
g jennomføring
mener vi andel elever som
gjennomfører uten å avbryte skolegangen i løpet
av skoleårene og overgangene mellom skoleårene.
Dette inkluderer de som fullfører og består, de
som har progresjon med stryk, og de som foretar
omvalg/gjenvalg.
Vi er også opptatt av å måle skolenes bidrag
til læring i bred forstand. Vår vurdering er at det
beste tilgjengelige målet på dette er i hvilken grad
skolene bidrar til å forbedre elevenes karakterer.
Vi har valgt å ta med karakterer i alle fag og på
alle trinn sommål på læring, det vil si avsluttende
standpunktkarakterer og eksamenskarakterer,
men også karakter fra vårterminen i fag som
ikke avsluttes. Ved at vi tar med alle karakterer
vil hele skolens og alle lærernes bidrag samt all
elevenes læring på alle trinn inngå i skolebidrags-
indikatorene. En utfordring er imidlertid at det
kan være ulik karakterpraksis på skolene, slik at
standpunkt- og terminkarakterer ikke er objektive
størrelser. Derfor har vi valgt å justere standpunkt-
og terminkarakterene for ulik karakterpraksis målt
ved forskjellen mellom eksamens- og standpunkt-
karakterene, og også justert for skjevheter i eksa-
mensuttrekk mellom skoler. Dette resultatmålet
kaller vi
justerte karakterer
.
Falch mfl. (2016) presenterte sju skolebidrags-
indikatorer for de videregående skolene i landet.
Fire indikatorer gjaldt fullføring, progresjon og
deltakelse, og tre gjaldt prestasjoner målt med ka-
rakterer. Rapporten presenterte også et samlemål
på skolekvalitet beregnet på grunnlag av en sum
av de sju indikatorene. I vår rapport har vi ikke
laget et samlemål på skolekvalitet for hver skole.
Én begrunnelse for dette er at vi mener at de
indikatorene vi beregner – fullføring, gjennom-
føring og karakterer – ikke er tilstrekkelig som
mål på skolens kvalitet. Dette er riktignok sentrale
indikatorer på kvalitet, men for virkelig å kunne
si noe om skolekvalitet måtte vi også inkludert
mål på andre sentrale sider ved skolens virksom-
het, for eksempel trivsel og fravær av mobbing.
En annen begrunnelse for at vi kun har beregnet
en rekke enkeltstående skolebidragsindikatorer,
er at vi mener at et samlemål for hele skolen har
Bedre Skole nr. 3
■
2017 – 29. årgang
15