Bedre skole nr. 3-2017

Value added på norsk

I Norge publiseres også skolebidrag-

sindikatorer, men hos oss er det kun

skoler som blir sammenlignet, det

er ikke mulig å hente opp resultater

for den enkelte lærer. Forskerne Lars

Kirkebøen og Kjartan Steffensen fra

Statistisk sentralbyrå presenterte

skolebidragsindikatorer fra norske

skoler. Resultatene viser så langt at

om man fordeler skolene etter eksa-

mensresultater og tester eller etter

skolebidragsindikatorer, så får man

stort sett den samme fordelingen mel-

lom skoler som gjør det bra og dårlig,

men tendensen blir mindre forskjel-

ler mellom skolene når man på denne

måten justerer for andre faktorer.

Like fullt er det usikkerheter knyt-

tet til resultatene, og forskerne adva-

rer mot å bruke skolebidragsindika-

torer alene, men ser dem mer som et

supplement til andre indikatorer for

kvalitet. På et seminar ved Universite-

tet i Oslo 1. juni, hvor Trujillo deltok,

ble det spurt fra salen om vi egentlig

trenger skolebidragsindikatorer. – Så

lenge faren er stor for at resultatene

blir misbrukt og dessuten ikke fortel-

ler oss stort som vi ikke allerede vet,

hva skal vi egentlig med dem?

Svaret fra Kirkebøen var at det

uansett er bedre å baserer seg på sko-

lebidragsindikatorer enn kun rådata

fra tester, og at disse kan være et ut-

gangspunkt for videre undersøkelse.

En oppsummering av foredrag og

debatt må likevel bli at det er lettere

å si hva skolebidragsindikatorer

ikke

bør brukes til enn å si hva slags nytte

de vil kunne ha for skolen.

Skolebidragsanalyser

– et bidrag til feilslutninger

■■

tekst og

foto

tore

brøyn

I en artikkel i Bedre Skole nr. 4/14 advarte Trond Eiliv Hauge

mot å bruke value added-metoder for å finne enkeltlæreres

bidrag til elevers læring. Men selv en mer forsiktig variant av

value added-analyser, der lærerens bidrag er holdt utenfor, kan

ha utilsiktede negative konsekvenser, mener han.

I rapporter bestilt fra Utdanningsdi-

rektoratet har man slått fast at value

added-analyser kan være et nyttig

bidrag for å finne fram til hvilke skoler

som bidrar mest til elevenes læring.

Forskere fra Statistisk sentralbyrå og

NIFU advarer advarer mot lettvint

bruk av resultatene og legger vekt

på at resultatene kun må sees i sam-

menheng med andre data og først og

fremst er ment som en tilbakemelding

til skoler og skoleeiere for å skape

forbedringer. Man har også unnlatt

å forsøke å finne mål for lærerens

bidrag til elevenes læring. Så da har

man kanskje klart å skape nyttig, eller

i det minste en ganske harmløs, ver-

sjon av value added-metoden? Trond

Eiliv Hauge syns ikke det.

– Det fins interessant forskning og

interessante data i denne type analy-

ser som forteller oss noe om sammen-

henger mellom skolens virksomhet og

elevenes læring. Problemet oppstår

når forskere foreslår forbedringstil-

tak for skolene basert på analysene

og politikere eller byråkrater tar de

lettvinte løsningene. Hele argumen-

tasjonen i dette feltet hviler enkelt

og greit på at karakterer, tester eller

prøver er gode mål på kvalitet. Men

vi vet allerede at slike mål gir oss et

svært begrenset bilde av det som skjer

i skolen. Da hjelper det ikke at man

bygger ut disse undersøkelsene med

stadig flere sofistikerte indikatorer.

Slike analyser kan aldri bli bedre enn

det svakeste leddet, og det svakeste

leddet her vil alltid være hvordan man

måler elevers læring og utvikling.

Et forenklet syn på læring

Men forskerne legger jo selv vekt på

at skolebidragsindikatorene må sees i

sammenheng med andre data man får

inn, og det er vel tross alt bedre å se på

justerte data enn å kun kunne forholde

seg til rådata?

– Hvis vi ser på det store bildet, så

er det mer problematisk enn som så.

Skolebidragsindikatorer er en del av

en utvikling der man prøver å uttrykke

elevers læring i form av tall og forenkle

det sammensatte bildet av hva elev-

enes læring og utvikling dreier seg

om. De som etterspør disse tallene er

ikke først og fremst lærere eller elever,

men politikere og byråkrater som vil

ha enkle styringsmål. Arbeidet på

dette området føyer seg inn i andre

policy-tiltak som forsterker vurdering

og resultatstyring i skolen.

– Det er bra at man nå legger

vekt på elevers læring og at tilta-

kene for skoleutvikling setter elev-

ene i sentrum. Men når et tvilsomt

Bedre Skole nr. 3

■

2017 – 29. årgang