Bedre skole nr. 3-2017

17 / 100

full studie- eller yrkeskompetanse, bør utvikles
videre.
Forventet fullføring, forventet gjennomføring og
forventet karakternivå
Vi har beregnet skolebidragsindikatorer for tre
resultatmål: Forventet gjennomføring, forventet
fullføring og forventet karakternivå. Forventet
fordi vi har beregnet indikatorene på grunnlag av
elevresultater i ett skoleår. I dette skoleåret har vi
elevresultater for Vg1 i 2014-15, overgangen fra Vg1
til høsten 2015, Vg2 i 2014-15, overgangen fra Vg2
til høsten 2015 og Vg3 i 2014–15.
Når vi beregner forventede resultater for Vg1-
elevene, forutsetter vi at de i Vg2 og overgangen
etter Vg2 gjør det akkurat like godt eller dårlig
som Vg2-elevene på deres skole faktisk gjorde
det i 2014–15 og i overgangen til høsten 2015. Vi
forutsetter også at Vg1-elevene når de kommer i
Vg3 gjør det akkurat like godt eller dårlig som Vg3-
elevene på deres skole faktisk gjorde det i 2014–15.
På denne måten skaper vi på grunnlag av faktiske
resultater i et skoleår et treårig løp inkludert to
overganger som kan analyseres. Disse forventede
resultatmålene er beregnet på samme måte som
forventet levealder.
Skoleårs-, trinn- og overgangsindikatorer
Vi har beregnet indikatorer for skolens bidrag til
elevenes forventede fullføring, gjennomføring
og karakternivå separat for hele det treårige
studieforberedende løpet, for hele det toårige
yrkesfaglige løpet og for påbyggåret særskilt (9
indikatorer).
I tillegg til disse indikatorene for hele løp har
vi også beregnet indikatorer for deler av løpet,
for trinn og overganger. For studieforberedende
fins det derfor tre trinnindikatorer både for for-
ventet fullføring, gjennomføring og karakternivå,
og det fins to overgangsindikatorer for forventet
fullføring og gjennomføring (i alt 13 indikatorer).
Tilsvarende fins for yrkesfag med unntak av Vg3-
indikatorene (i alt 10 indikatorer).
Overgangsindikatorene har vi løftet frem spesi-
elt i rapporten. Dette er fordi tidligere forsk-ning
har vist at det er flere elever som forsvinner ut av
videregående opplæring i overgangene, særlig i
overgangen etter yrkesfaglig Vg2 (Markussen 2016).
For den enkelte videregående skole er det
dermed beregnet inntil 32 skoleårs-, trinn- og
overgangsindikatorer for hele løp og deler av
løpet. Dette gir skolene en detaljert innsikt i hvor
de bidrar godt og hvor de ikke bidrar like godt.
Hvordan kan skolen bruke indikatorene?
Etter vår vurdering er bruken av indikatorene
på skoler og hos skoleeier en viktig begrunnelse
– kanskje den viktigste – for å beregne disse
indikatorene. Vi har derfor viet et kapittel i rap-
porten til å gjennomgå et eksempel på hvordan en
konkret skole og en skoleeier kan tolke tallene og
bruke rapporten i sitt forbedringsarbeid.
Enkelte kan kanskje tenke at få indikatorer – ja,
kanskje bare en enkelt samleindikator – er lett å
forholde seg til og bruke for skoler og skoleeiere.
Vårt utgangspunkt er motsatt. Vi har ikke laget
en samleindikator og heller ikke rangert skolene
fordi vi mener en slik «skolekarakter» kan være
en avsporing fra diskusjonen om hva en skole
gjør godt og mindre godt og hvilke tiltak som kan
styrke skolen.
Et bredt sett av indikatorer kan avdekke hvor
i utdanningsløpet skoen trykker, hvilke resultat-
mål skolen bør jobbe med og hvor det kanskje
bør iverksettes tiltak. Vi mener derfor at disse
indikatorene med sitt omfang og detaljeringsnivå
er et verktøy som skoler og skoleeiere kan bruke
som grunnlag for målrettet forbedringsarbeid. Vi
understreker imidlertid at indikatorer i seg selv
ikke vil føre til bedre fullføring, gjennomføring
og prestasjoner. Indikatorene må sees som et
Illustrasjonsfoto: ©Sunny studio -
Bedre Skole nr. 3 ■ 2017 – 29. årgang 17