Bedre skole nr. 3-2017

begrenset verdi, og at skolene vil ha langt større

nytte av et nyansert og detaljert indikatorsett som

fanger ulike dimensjoner på den enkelte skole.

Prinsipper for nye indikatorer

Et sentralt mål for oss i utviklingen av nye sko-

lebidragsindikatorer har vært at de skal være

anvendelige for sektoren, at skoler, skoleledere

og skoleeiere skal kunne bruke indikatorene i

forbedringsarbeidet på de videregående skolene.

Vi har derfor vektlagt at indikatorene skal være

aktuelle, relevante, forståelige og så korrekte som

mulig. Valgene vi har tatt bygger på, men avviker

fra tidligere beregninger av skolebidrag i Norge

(spesielt Falch mfl. 2016). Vi har tidligere (Markus-

sen & Reiling 2016) presentert en kritisk drøfting

av Falch mfl. (2016).

Så nye data som mulig

Vi har lagt vekt på å analysere data for skoleår

som ligger så nært som mulig i tid. Jo nærmere

datagrunnlaget ligger i tid, jo større er sannsynlig-

heten for at skoleledere og skoleeiere vil oppleve

at dette er relevant og at det handler om dagens

skole. Med så nye data kan ikke funn avfeies med

at dataene er for gamle og ikke har gyldighet. Den

mest oppdaterte analysen ser på skolens bidrag

gjennom skoleåret 2014–15 og overgangen til det

neste skoleåret, og setter sammen resultater fra

elever på alle trinn for å studere bidragets betyd-

ning gjennom et helt utdanningsløp.

Yrkesfag, studieforberedende og påbygg

Yrkesfag, studieforberedende og påbygg

er tre

ulike verdener. Elevgrunnlaget er forskjellig,

det er forskjellige lærer- og læringskulturer samt

forskjellige karakterregimer. Det er fullt mulig at

en skole som yter gode bidrag til elevenes læring

på studieforberedende, ikke gjør det på yrkesfag.

Med en felles indikator for de tre løpene tilsløres

denne variasjonen. Vi mener at vi gir et riktigere

bilde av situasjonen og at indikatorene blir mer

relevante med separate indikatorer for de tre

hovedløpene. Vi har utviklet

skole

bidragsindi-

katorer. Derfor har vi for yrkesfagindikatorene

lagt til grunn elevenes prestasjoner i den toår-

ige

skole

delen av yrkesfagutdanningen, og ikke

i læretida.

Elevmobilitet og strukturendringer

Mange elever bytter skole i løpet av videregå-

ende (rundt hver femte ifølge Falch mfl. 2016).

Det foregår også sammenslåinger, nedleggelser og

opprettelser av skoler, slik at det kan være kom-

plisert å avgjøre hvilken skole som bør tillegges

hvilke elevresultater. Dette problemet er betydelig

mindre når vi analyserer data for ett skoleår.

Forståelige indikatorer

Vi presenterer indikatorene på originalskala.

Det betyr at indikatorene for fullføring og gjen-

nomføring presenteres i prosentpoeng, og at

indikatorene for karakterer presenteres på ka-

rakterpoengskala. Indikatoren kan tolkes som

et avvik fra et landsgjennomsnitt. Vi mener at

dette gjør indikatorene mer forståelige enn om

de presenteres på en felles standardisert skala.

Så korrekte som mulig

I beregningen av indikatorene har vi tatt hensyn

til en rekke individ- og familiekarakteristika:

Kjønn, innvandrerstatus, foreldres utdanning,

arbeidsmarkedsstatus og økonomi, om elev-

ene bor hjemme eller på hybel, samt elevenes

kunnskapsgrunnlag målt med karakterer ved

starten av utdanningsløpet. Vi har tatt hensyn

til så mange slike kjennetegn som mulig fordi vi

ønsket at indikatorene skulle bli så korrekte som

mulig. Analysene viser imidlertid at det påvirker

indikatorene lite om vi bare tar hensyn til tidli-

gere kunnskapsgrunnlag eller om vi inkluderer

alle de nevnte forhold. Dette er sammenfallende

med funn hos Falch mfl. (2016).

Våre indikatorer

Vi har utviklet fem nye indikatorer: Skoleårs-,

trinn- og overgangsindikatorer, kullindikatorer

og en indikator for spesialundervisning. For de

to siste henviser vi til Markussen mfl. (2017). Vi

understreker likevel viktigheten av å inkludere en

indikator for spesialundervisning. Den kan pre-

sentere mål på hvordan skolene lykkes med denne

elevgruppen, en elevgruppe som ofte neglisjeres,

men som det er viktig å lykkes med for å nå målet

om en skole for alle. Vi har kommet et stykke på

vei med denne indikatoren, men denne eller andre

indikatorer for elever som ikke har målsetting om

Bedre Skole nr. 3

■

2017 – 29. årgang