Bedre skole nr. 3-2017

Skolebidragsindikatorer

– nyttig verktøy for de videregående skolene

■■

av martin

flatø og

eifred markussen

NIFUs rapport

Skolebidragsindikatorer i videregående skole

har nylig presentert et

sett med nye indikatorer for videregående skole. Målet har vært å gi skolene et

nyttig verktøy som kan brukes i arbeidet med å øke læringsutbyttet og å få flere til

å fullføre videregående opplæring.

Karakterstatistikk. Eksamensstatistikk. Gjen-

nomføringsbarometeret. SSBs tall for fullføring

etter fem år. Fylkenes tilstandsrapporter. De vi-

deregående skolene i Norge har en rekke tall som

viser elevenes resultater. Holder det ikke? Har vi

ikke nok tall? Jo, dersom nye tall betyr mer av det

samme. Men dersom nye tall gir ny innsikt som

grunnlag for ny innsats, da kan flere indikatorer

være et gode.

I NIFUs rapport 2017:7 (Markussen, Flatø &

Reiling 2017) presenterer vi skolebidragsindikato-

rer for videregående skoler i Norge. Med skolebi-

drag menes en økning i elevers læringsutbytte som

er et resultat av skolens innsats. Det kan forstås

som det en tilfeldig valgt elev hadde oppnådd ved

å gå på en skole dersom elevgrunnlaget hadde

vært likt for alle skoler. Om skolene bare ser på

sluttresultatene i form av hvor mange som fullfører

og hvilke karakterer de ender opp med, vil noen

skoler alltid gjøre det dårlig og andre skoler alltid

gjøre det bra. Det er fordi skolene på mange måter

ikke stiller på den samme startstreken – noen

skoler har et svært krevende elevgrunnlag, men

gjør fortsatt en stor innsats for å få elevene til å

prestere. Denne innsatsen ønsker vi å fokusere på,

og skolebidragene måler hva skolen har oppnådd

gitt skolens forutsetninger.

Denne artikkelen presenterer vår tilnærming til

skolebidragsindikatorer og hvordan den passer inn

i tidligere forskning, nasjonalt og internasjonalt.

I tillegg vil vi problematisere tre sentrale temaer i

skolebidragsdiskusjonen. Et tema som også andre

har debattert i Bedre Skole er hvorvidt vi klarer

å fange skolens bidrag gjennom disse metodene

(Brøyn 2017). I hvor stor grad lar det seg gjøre å

skille skolens bidrag til læring fra det eleven har

med seg i bagasjen, eller det som skjer utenfor

skolen?

Gitt at dette er mulig, er det neste nærliggende

spørsmålet: Hva skal skolen bidra til av elevresul-

tater, og gir summen av disse resultatene et mål

på skolekvalitet?

Vi argumenterer for at det ikke lar seg gjøre å

skille ut skolens bidrag helt fra elevgrunnlaget, og

at resultatmålene som vi lager indikatorer på, ikke

dekker tilstrekkelig mange aspekter av skolens

Bedre Skole nr. 3

■

2017 – 29. årgang