7 / 100
Lærere blir syke ved
skolestart
I alle fall svenske lærere. Syke-
meldingene florerer ved skolestart,
melder Skolvärlden.
Antallet sykemeldinger faller i løpet av
sommeren, men ved skolestart skyter de
i været igjen. Skoleledere og lærere er en
gruppe som skiller seg ut med antallet
sykemeldinger, sammenlignet med andre
yrkesgrupper, sier Anna Weigelt, sjef for
analyseavdelingen ved AFA Försäkring i
en pressemelding referert av
Skolvärlden
,
medlemstidsskrift for Lärarnas Riksför-
bund.
De nye sykemeldingene blant lærere
og skoleledere i ukene 33-35, de to siste
ukene av august, representerer 16 pro-
sent av alle nye sykemeldinger i løpet av
et år for denne yrkesgruppen. Gjennom-
snittet for alle andre yrkesgrupper er 7
prosent, ifølge Weigelt.
Den vanligste årsaken til sykemel-
ding for lærere og skoleledere er alvorlig
stress (ca. 20 prosent), nedstemthet (ca.
20 prosent) og angst (ca. 20 prosent),
ifølge Skolv
ä
rlden.
Illustrasjonsfoto:
©StockPhotoPro - stock.adobe.com
Illustrasjonsfoto:
©alphaspirit - stock.adobe.com
Norge forsker minst i Norden
Norge bruker nær 60 milliarder kroner i året på FoU-arbeid –
rundt 2 prosent av BNP. De øvrige nordiske landene bruker rundt
3 prosent.
Norsk forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) vokser hurtigere og mer enn
de andre nordiske landenes, ja faktisk hurtigere og mer enn i resten av den
vestlige verden, men det er takket være offentlig finansiert forskning, ifølge
forskning.no, som viser til Norges forskningsråds Indikatorrapporten 2016.
På grunn av liten privat innsats fra næringslivet, havner norsk FoU-arbeid
likevel et stykke ned på lista.
De andre nordiske landene ligger stort sett i toppen av alle internasjo-
nale lister når det gjelder evne til innovasjon. Norge havner gjerne et sted
mellom 10. og 15. plass. Ifølge rapporten har Norge rundt 10 forskere per
tusen innbyggere, mens Danmark, Sverige og Finland har 13–14 forskere
per tusen innbyggere. 42 prosent av nordmenn har høyere utdanning,
men det er færre med mastergrad i Norge enn ellers i Norden og i
OECD-området.
Mest forskningspenger får samfunnsvitenskapelige fag
her til lands – ca. 30 prosent. Deretter følger medisin og
helsefag (22 prosent), matematikk og naturvitenskap (21
prosent), teknologifag (13 prosent), så humaniora (11
prosent), mens 6 prosent går til «andre fag».
Norges grunnforskningsandel er nå på 19 prosent
av all norsk forskning. Det er ifølge
forskning.no«midt
på treet» internasjonalt. Til sammenligning driver to le-
dende forskningsnasjoner, Israel og Kina, svært lite med
grunnforskning, og svært mye med utviklingsforskning i
næringslivsregi.
Bedre Skole nr. 3
■
2017 – 29. årgang