Bedre skole nr. 3-2017

2 / 100

BEDRE SKOLE
Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo
E-postadresse:
Tlf.: 24 14 20 00
Ansvarlig redaktør:
Tore Brøyn
tlf.: 24 14 23 52
Abonnement: Hilde Aalborg
tlf.: 91 19 99 89
Annonser: Ann-Kristin Valby
tlf.: 90 11 91 21
Bedre Skole kommer ut fire ganger
i året. Godkjent opplagstall pr. 2. halvår
2015 og 1. halvår 2016: 107 972.
Årsabonnement 2017: Kr 380,–
for vanlig abonnement. Gratis for
medlemmer av Utdanningsforbundet.
Løssalg kr 98,–.
Bedre Skole er medlem av Fagpressen
og redigeres etter Redaktørplakaten og
Vær Varsom-plakatens regler for god
presseskikk. Den som likevel føler seg
urettmessig rammet, oppfordres til å
ta kontakt med redaktøren. Pressens
Faglige Utvalg, PFU, behandler klager
mot pressen.
Layout:
Trykk: Ålgård Offset AS
ISSN 0802-183X
Fotomontasje forside:
og Melkeveien Designkontor
Et vakkert barn
«Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem. Furet værbitt over vannet, med de
tusen hjem!»
Dette er vår nasjonalsang. Hvis vi skulle oversette den til et departementalt språk,
så ville det kanskje blitt noe slikt: «Vi har et positivt emosjonelt forhold til staten
Norge, et land med lang kystlinje preget av eldre geologiske strukturer og med en
befolkning på rundt 5 millioner innbyggere.» Mer presist, men neppe egnet til å
begeistre.
Vi har nettopp fått en ny overordnet del til læreplanen. Denne erstatter den tidligere
generell del. Selv om innholdet etter et omfattende arbeid med mange involverte er
oppdatert og modernisert, så er kanskje den mest påfallende endringen språket og
presentasjonen. Den opprinnelige generell del kommuniserte ikke bare med ord men
også med bilder. Språket nærmet seg en litterær stil med arkaiske ord og vendinger
som kunne oppfattes som gammeldagse, og dermed som en form for pedagogisk
høystil. Man kunne lese høyt fra den, og mange skolefolk har uttrykt entusiasme
og stolthet over generell del. Den er blitt sett på som en tekst som garanterer for at
skolens brede danningsoppdrag og lærerens behov for handlingsrom ikke skal bli
glemt, og i den forstand er det et visst samsvar mellom tekstens form og den rollen
man etter hvert har tillagt den.
Til sammenligning er den nye overordnet del holdt i et språk som ligner det
vi finner i stortingsmeldinger. Mange håper at også denne skal bli en garantist og
påminnelse om skolens brede danningsoppdrag, men det må vel kunne sies at den
er langt mindre sitérbar og i langt mindre grad innbyr til sammenhengende lesning.
Forskjellen i tekstenes uttrykk kommer nok av at generell del ble skrevet av én person
(kanskje en myte, men det var i alle fall ikke mange forfattere). Overordnet del er
et resultat av en demokratisk prosess med mange deltakere og justeringer. Så er det
slik at demokrati og medbestemmelse nødvendigvis bare kan skape grå og pregløse
tekster?
Lovtaler og andre tekster i høystil kan virke både komiske og malplasserte i mange
sammenhenger. På den annen side er det visse sammenhenger der slike tekster har en
klar funksjon. Mennesker kan samles om dem. At teksten er uklar, kan av og til være
en fordel; man er fri til å dikte inn et innhold i dem, la dem representere noe annet
enn de opprinnelig var ment for. Ta for eksempel «Mitt lille land» av Ole Paus, som
ble gitt en helt annen betydning etter 22. juli. Vi skal ikke her kreve at departementet
skal slå seg inn på poesien i sine styringsdokumenter, men likevel – mange vil savne
noe når den generelle delen av læreplanen forsvinner ut. Petter Aasen ved Høgskolen
i Vestfold karakteriserte en gang læreplanens generelle del som et vakkert barn av sin
tid. Hvor fins de vakre barna i vår tid?
leder