Bedre skole nr. 3-2017

Når barnet

ikke

vil til skolen

Lang sommerferie kan føre til skolevegring. Årsakene kan være mange,

mobbing er én mulighet, sier postdoktor Trude Havik ved Nasjonalt

senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i

Stavanger (UiS). På universitetets nettsider gir hun ti råd til foreldrene:

Første råd er:

Snakk konkret med barnet ditt og bruk god tid. Har noe

skjedd? Spør barnet om det har noen å være sammen med på skolen.

Andre råd er:

Kontakt skolen snarest. Har lærerne lagt merke til om barnet

ditt har forandret seg på noe vis, faglig eller sosialt? Foreldre og skole bør

sammen finne ut av hvorfor barnet ikke vil eller ikke klarer gå på skolen.

Tredje råd:

Gjør en avtale med barnet. Dersom gutten eller jenta klager på

vondt i magen eller hodet, er det ofte et første tegn på skolevegring. Send

likevel barnet til skolen, men med en avtale om å kunne komme hjem igjen

dersom det blir verre. Informer læreren om avtalen.

Fjerde råd er:

Utøv mildt press, ikke vær for ettergivende. Men sørg for at

skolen følger opp, særlig hvis det er snakk om mobbing, eller at barnet ikke

får den nødvendige oppfølgingen.

Femte råd:

Ikke gjør det for attraktivt å være hjemme. Det har lett for å bli

for mye kos og for lite skole på en hjemmedag.

Sjette råd:

Dersom barnet klager ofte og mye på vondt i magen eller hodet,

så ta barnet til legen. La likevel barnet gå på skolen i den tiden en eventuell

utredning pågår.

Sjuende råd:

Oppretthold en normalhverdag. Opp til vanlig tid, selv om

barnet skal være hjemme. Hjemmedagen skal være preget av forberedelse

til neste skoledag.

Åttende råd:

Snakk positivt om skolen, om lærerne og skolekameratene.

Niende råd:

Ha gode rutiner i hjemmet. Gode legge-rutiner, gode stå opp-

rutiner, gode måltidsrutiner, nok søvn, ikke nettbrett eller mobil kort tid før

sengetid.

Tiende råd:

Foreldrene må ikke gå rundt med skyldfølelse. Årsakene til

skolevegring er oftest sammensatte. Skyldfølelse er ikke av det gode verken

for foreldrene eller barnet. Ta heller et offensivt grep gjennom å søke

samarbeid med skolen.

Tar livet av skolemyte

Ny forskning viser at politikerne tar

feil når de hevder at Oslo-skolen

reduserer sosial ulikhet.

Det er lenge blitt hevdet at skolesystemet

i Oslo bidrar til å redusere sosial ulikhet

og fremme sosial mobilitet i større grad

enn skolene andre steder. Men det er

vanskelig å finne støtte for dette, sier

professor i sosiologi, Marianne Nordli

Hansen, ved Universitetet i Oslo til fors-

kningsmagasinet Apollon. Hansen har

skrevet kapittelet i «Segregering og

ulikhet i Oslo-skolen» i en nylig utgitt

antologi om forskjellene mellom folk i

hovedstaden.

Ifølge Hansen har Oslo har vært den

fremste representanten for markedssko-

len i Norge, og mantraet er at det skal

være konkurranse, både mellom elever

og mellom skoler. Dette skal føre til at

skolene gjør sitt beste for å tiltrekke seg

elever ved å ha et godt tilbud. Dette skal

igjen øke kvaliteten og redusere sosiale

forskjeller. Men det er lite statistikk som

tyder på at man lykkes med dette. Tvert

imot ser man, ifølge Hansen, at Oslo-sko-

len i de siste årene er blitt mer segregert.

Illustrasjon: Oslosko-

len, segregering, skryt

Illustrasjonsfoto: