30 / 72
HPA-AN
Flere tiår medmilitært styre, borgerkrig
og kun femårs gratis utdanning. Myanmars
utdanningssystemskranter. Flyktninghjelpens
tremåneders kurs i yrkesopplæring gir unge
mennesker en framtidsmulighet.
TEKST OG BILDER
LISBET JÆRE
Konsentrasjonsnivå i rommet, der et
førtitalls jenter sitter og syr, er så høyt
at lufta er helt stinn. De har fortsatt én
måned igjen av det tre måneders lange
kurset i søm på Flyktninghjelpenes
senter for yrkesopplæring i Hpa-an
sør i Myanmar. Men i mellomtiden vil
de ikke gå glipp av en eneste detalj og
mulighet til å lære noe nytt. Dette er
nemlig deres eneste mulighet til utdan-
ning og til å lære et håndverk som kan
skaffe dem et levebrød.
– Jeg måtte slutte på skolen etter 7.
klasse på grunn av økonomiske proble-
mer. I lang tid har jeg jobbet på gum-
miplantasjer. Dette kurset er den eneste
muligheten jeg har til å lære noe nytt,
sier Roma Four (22) fra Tandangyi.
KRIG SIDEN 1948
Tandangyi i staten
Karen er et av mange steder som utlen-
dinger ikke har tilgang til i Myanmar på
grunn av at det pågår væpnet konflikt
mange steder i landet. Det er også et
slikt sted langt utenfor allfarvei Google
Maps ikke har registrert.
– Det er veldig langt, og vanskelig å
komme dit, sier Four om hjemstedet sitt.
– Men det er også vakkert med mye
skog og fjell, forteller hun. Hun tilhører
som de fleste på Vocational and Lifes-
kills Education (VLE) Center Hpa-an
den etniske minoriteten karen.
Four forteller at hun er oppvokst
midt i skuddlinjen mellom den burme-
siske hæren og Karen National Libera-
tion Army (KNLA) som siden 1948 har
krevd uavhengighet for delstaten.
– Vi har måttet flykte flere ganger,
vi har måttet gjemme oss. Men i de to
siste årene er det blitt bedre.
I 2012 signerte KNLA en avtale om
våpenhvile i Hpa-an. Karen-hoved-
staden er et vakkert sted med grønne
rismarker, små innsjøer, templer og
fjelltopper i originale formasjoner. I de
siste to årene i ly av fredsavtalen har
også turistene begynt å strømme til.
«JEG ER SÅ GLAD»
– Hvordan liker du
å studere her?
Med ett smiler den alvorlige 22-år-
ingen fra øre til øre.
– Jeg er så glad, dette føles egentlig
som en hobby for meg, sier hun, før
hun igjen konsentrerer seg om det hun
holder på å sy.
Utdanning verdt
gull i Myanmar
30
YRKE
2 • 2016 / 60. årgang
NYHETSREPORTASJE