27 / 72
– For meg ble det en lang prosess. Men når jeg først fikk
anerkjennelse, var det lite som kunne såre meg.
Bryllupet stod en desemberdag 1994. Året etter partner-
skapsloven kom. Utenfor ventet barna fra avdelingen Mimi
var pedagogisk leder for med «Det lyser i stille grender» og
roser i hendene. En rørende opplevelse. Like ved stod to eldre
damer og hvisket:
–Finnes det ikke fleremenn igjen i denne byen.Mimi hus-
ker det første hun tenkte var om foreldrene visste om dette.
Det gjorde de, men en av foreldrene fikk store problemermed
Mimi og skrev et brev til departementet omat dette var skade-
lig for barna.
– Jeg hadde en fantastisk styrer som skånet meg for mye.
Personalet slo ring ommeg og de fleste foreldrene også, fortel-
ler Mimi. Hun fortsatte i jobben, og har siden vært åpen om
sin legning.
–Det er viktig å lære barna i barnehagen å respekteremang-
fold og ulikheter, mener Mimi.
PÅKILIMANJARO
Etter 16 år som heltids tillitsvalgt ville Mimi tilbake til yrket
sitt: å jobbemed barn. Hun kunne endt opp i en topplederjobb
i hovedstaden, men hadde fått nok av pendlertilværelsen og
lengtet hjemtil familien i Bergen. Da rektorjobben ved Slette-
bakken skole i Bergen ble ledig søkte hun og fikk den.
– Jeg husker Kari sa: «Du trenger ikke leve hele livet hver
helg», fortellerMimi omukependlingen til Oslo. For hun skulle
jo både rekkemiddagmed venner, besøke sin far, gå på kino og
på en fjelltopp i løpet av helgen.
Og fjelltoppturer klarer hun seg ikke uten. Da blir hun lett
småsur. I høst nådde hun toppen av Kilimanjaro 5895 meter
over havet.
–Det var en fantastisk opplevelse å stå på toppen av verdens
høyeste frittstående fjell, og å gå fra tropisk område i bunnen
til isbreen på toppen.
Nestemål er Galdhøpiggen og Surtningssue i Jotunheimen.
Når hun ikke går på fjelltopper ved hytta i Mjølfjell på Voss,
dykker Mimi gjerne etter kamskjell i fjorden utenfor Bergen.
Mimi understreker likevel at hun ikke har noen hang til
ekstremsport. Hun er bare nysgjerrig. Definitivt ingen fjell-
klatrer, men en notorisk toppentusiast.
– Å hente opp kamskjell fra havet og steike dem etterpå er
livslyst.Minemest lykkeligste øyeblikk er å stå på en fjelltopp
med Kari.
FØRSTELEDERERFARING
Interessen for turer fikk Mimi i barndommen. Hun vokste
opp i en søskenflokk på fire, spilte fotball og varmed i kristent
ungdomsarbeid. Der fikk hun sin første ledererfaring, men
er ikke aktivt kisten i dag. Moren døde da Mimi var 28 år og
etterlot seg et stort savn. Rektorfaren på 85 ser hun så ofte
hun har mulighet.
– Han har lært meg at det aldri er for seint å bli kjent med
nye folk, forteller Mimi. Og det gjør Mimi hele tiden. Nå som
leder for Følgegruppen for barnehagelærerutdanningen, som
er oppnevnt avKunnskapsdepartementet for å følge og vurdere
den nye reformen for barnehagelærerutdanningen.
– Utdanningen skal være helhetlig, profesjonsrettet og
forskningsbasert. Vi er på vei, men er langt fra målet, sier
Mimi. Sammen skal de finne ut hva en barnehagelærer skal
kunne i framtiden.
– Målet er 50 prosent barnehagelærere. Kanskje trenger
vi mer spisskompetanse som kunst og håndverk og natur og
bevegelse.
MÅSTÅOPPFORBARNEHAGEN
Barnehagens utfordring er at den har gått fra å være en peda-
gogisk virksomhet somhar drevet for seg selv, til å bli noe både
foreldre og politikere har en mening om, ifølge Mimi.
–Vimå tåle å gå inn i denne brytningen. Vimå hegne omat
barnehagen er barnas arena. Det er nå deres liv er. De er ikke i
barnehagen for å bli noe. Samtidig skal vi lage grunnlaget for
lese- og skriveopplæringen, men vi må hegne ombarnehage-
pedagogikken og tydeliggjøre oppdraget vårt inn mot skolen,
sier Mimi. Hele yrkeslivet har hun vært opptatt av barn og
unges oppvekstvilkår i barnehage og skole.
–Den dagen det blir 50 prosent barnehagelærere skal jeg ta
med meg champagne og heise flagg på Ulrikens topp.
Lykken er å stå på en fjelltopp med kona Kari for Mimi Bjerkestrand. Det
verste hun vet er intoleranse , fordomsfulle og nedlatende mennesker.
første steg nr
4
|
2015
|
27