69 / 100
oppslutning om grunnleggende menneskerettig-
heter, demokratiske verdier og likestilling, stimu-
lere til og gi erfaring med aktivt medborgerskap
og demokratisk deltakelse, gi elevene verktøy til
å analysere og drøfte aktuelle samfunnsspørsmål
og identifisere og diskutere maktrelasjoner og
motivere til livslang læring (Udir.no). Dette er
ambisiøse, viktige og omfangsrike mål for et sko-
lefag. De norske læreplanene er kjennetegnet av
stor metodefrihet og sier dermed lite om
hvordan
læreren og elevene skal arbeide for å nå målene,
og arbeid med de samfunnsfaglige begrepene er
ikke nevnt eksplisitt. Jeg vil argumentere for at
begrepslæring er en integrert del av faget, og at
disse nettopp er en del av den verktøykassen læ-
rere og elever har tilgjengelig i arbeid med reflek-
sjon, diskusjon, analyse og trening til demokratisk
beredskap. Ungdom trenger å forstå hvordan ulike
sider ved samfunnet fungerer for å kunne utvikle
seg til samfunnsborgere som har kritisk dømme-
kraft overfor utfordringer i samfunnet. Skolen har
som oppgave å kultivere elevenes forståelse av de
samfunnsfaglige begrepene, og sammenhengen
mellom disse og det samfunnet de lever i, er derfor
i kjernen av samfunnsfagundervisningen.
Studier av elevers bruk av fagterminologi i vi-
deregående skole viser at aktiv bruk av fagspråk
fremmer elevenes evne til resonnering og læring
i fag (Brevik, Fosse og Rødnes 2014). En sentral
konklusjon er imidlertid at elevene ikke bruker
fagbegrepene som verktøy for forståelse og læ-
ring før læreren eksplisitt introduserer disse for
dem. Noe som kjennetegner samfunnsfag, er at
verktøykassa består av så mange forskjellige typer
begreper med ulik karakter og forskjellige bruks-
områder. Dette har implikasjoner for hvordan de
bør behandles i klasserommet.
Fra kabinettsspørsmål til identitet
Begrepsmangfoldet i faget kjennetegnes av dob-
beltheten det medfører både å være et teoretisk fag
og et danningsfag med mål om å utdanne kritiske,
selvstendige og reflekterte demokratiske indivi-
der. For det første kan det gjøres et skille mellom
funksjonsord og innholdsord. Innholdsordene er
begreper og representerer et meningsinnhold,
Foto: © Pachangas
Bedre Skole nr. 1
■
2015
69