Bedre skole nr. 1-2015

72 / 100

får tenke over et spørsmål eller tema, deretter
snakker med medelever i smågrupper og til slutt
deltar i en plenumssamtale der læreren i større
grad kan gå inn og veilede og modellere forståelse
og begrepsbruk (ibid.: 794- 795).
Meningsskapende helheter
Et av hovedmålene med denne artikkelen har
vært å vise noe av kompleksiteten og variasjonen
i de samfunnsfaglige begrepene for å løfte fram
begrepslæring og begrepsforståelse som sen-
trale deler av faget. Som nevnt over er et viktig
argument for dette arbeidet også knyttet til selve
begrunnelsene og formålet for faget samfunns-
fag, nemlig de områdene i faget som handler om
verdier og normer i samfunnet. Arbeidet med
begreper som demokrati, toleranse, likeverd og
kultur er nødvendig for å bevare og styrke det
sosiale limet som er med på å holde samfunnet
sammen. Men hvordan kan dette gjøres? Her må
arbeidet i klasserommet tas videre fra selve be-
grepslæringen av enkeltbegreper som omhandles
over. Flere forskere peker på hvor viktig det er å
sette begreper i sammenheng med andre begre-
per, og undervise temaene i «meningsskapende
helheter» (for eksempel Solhaug 2006, Haug og
Ødegaard 2014). For å vende tilbake til elevsitatet
ovenfor, så betyr det at for at elevene skal få en
mer helhetlig forståelse av temaer som «Norge
som flerkulturelt samfunn» må begrepene stereo-
typi og fordom settes i sammenheng med begreper
som integrering, diskriminering, rasisme, toleranse,
med flere, og brukes i arbeidet med flere sosiale
spørsmål. Ifølge Solhaug (2006: 234) kan nettopp
variert gjentakelse og bearbeiding av kunnskap
bidra til å gjøre vanskelige og abstrakte begreper
til «mer sosialt omforent og sikker kunnskap».
For eksempel kan disse begrepene brukes både for
å undersøke identitetsbegrepet, norsk kultur, inn-
vandrings- og integreringspolitikk og utfordringer
i arbeidslivet og på arbeidsmarkedet, og dermed
bidra til å oppfylle fagets formål.
Begrepsforståelse er en sentral del av samfunns-
faget i skolen, og viktig for å nå målene skissert
i Formål med faget. Vi trenger mer kunnskap
om hvordan lærere behandler begrepsarbeidet
i undervisningen. Et komplekst begrepsbilde
impliserer at det ikke holder at lærere og elever
bruker begrepene som ord, men at en mer helhet-
lig tilnærming til begrepsforståelse er nødvendig.
litteratur
Ausubel, D.P. (2000). The acquisition and retention of knowledge. A cognitive
view. Dordrecht: Kluwer Academic press.
Brevik, L., Fosse, B.O., Rødnes, K.A. (2014). Language, Learning, and
Teacher Professionalism: An Investigation of Specialized Language Use
among Pupils, Teachers, and Student Teachers. International Journal of
Educational Research, 68 (2014) 46–56.
Bulgren, J.A., Graner, P.S. & Deshler, D.D. (2013). Literacy challenges
and opportunities for students with learning disabilities in social studies and
history. Learning Disabilities Research & Practice,28(1), 17–27
Ciardiello, V. (2004). Democracy’s Young Heroes: An Instructional
Model of Critical Literacy Practices. The Reading Teacher, 58 (2): 138–47.
Haug, B.S. & Ødegaard, M. (2014). From words to concepts: Focusing on
word-knowledge when teaching for conceptual understanding within an
inquiry-based setting. , 44: 777–800.
Hairell, A., Simmons, D., Swanson, E., Edmonds, M., Vaughn, S.,
Rupley, W. (2011). Translating Vocabulary Research to Social Studies In-
struction: Before, During, and After Text-Reading Strategies. Intervention
in School and Clinic 46 (4): 204–210.
MacPhee, D.A. & Whitecotton, E.J. (2011). Bringing the “Social” Back
to Social Studies: Literacy Strategies as Tools for Understanding History.
The Social Studies, 102:6, 263–267.
Paquette, K.R., & Kaufman, C.C. (2008). Merging Civic and Literacy
Skills. The Social Studies 99 (4): 187–90.
Rommetveit, R. (1972). Språk, tanke og kommunikasjon. Ei innføring i
språkpsykologi og psykolingvistikk. Oslo: Universitetsforlaget.
Samuelstuen, M.S. & Bråten, I. (2005). Decoding, knowledge, and
strategies in comprehension of expository text. Scandinavian Journal of
Psychology 46, 107–117.
Solhaug, T. (2006). Kap. 13: Strategisk læring i samfunnsfag. I: A. Turmo
& E. Elstad (red): Læringsstrategier. Søkelys på lærernes praksis. Oslo: Uni-
versitetsforlaget.
Utdanningsdirektoratet (2013). Læreplan i samfunnsfag. Oslo: Ut-
daningsdirektoratet. Hentet fra >
Vaughn, S., Martinez, L.R., Linan-Thompson, S., Reutebuch, C.K.,
Carlson, C.D., & Franci, D.J. (2009). Enhancing social studies vocabulary
and comprehension for seventh-grade English language learners: Findings
from two experimental studies. Journal of Research on Educational Effecti-
veness, 2(4), 297–324
Vygotsky, L.S. (1986). Thought and language (A. Kozulin, Trans.). Cam-
bridge: The MIT Press.
Nora E. Hesby Mathé er stipendiat ved Institutt for
lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved UiO. Hun
underviser i fagdidaktikk i samfunnskunnskap og har
også undervist masteremnene i samfunnsfagdidak-
tikk. Hun har tatt lektorutdanning ved UiO og har
jobbet fire år som lektor i videregående skole i Oslo.
Bedre Skole nr. 1 ■ 2015 72