Konflikt, samarbeid, tid:
Hvordan gjøre Elias Rukla til en
kunnskapsarbeider?
■
■
av
thomas dahl
Konflikten mellom lærerorganisasjonene og KS i fjor høst handlet om tid. På
overflaten. Bak motsetningene lå det også oppfatninger om hva lærervirket er
og hvordan skolen best kan utvikles. Partene hadde ikke et samlende syn på hva
læreryrket innebærer. Bak dette igjen kan det ligge en misoppfatning av hva
kunnskap er, hvordan den utvikles og hvordan kunnskapsarbeidere ledes.
Så er skolen i gang igjen etter nok en konflikt
mellom partene sentralt. Etter at KS tok over for-
handlingsansvaret for lærerne i 2004, har det vært
konflikt ved hver tarifforhandling, og det gjen-
nomgående stridstema har vært arbeidstid. Det
skyldes neppe bare KS, siden tarifforhandlingene
før 2004 heller ikke var preget av ro og harmoni.
Konflikt ble det også i fjor, og det er en fare for at
det samme vil skje igjen til neste år. Det påligger
alle parter et ansvar for at det ikke skjer. Denne
type konflikter er ikke bare ødeleggende for elev-
ene som blir rammet gjennom streik. Det svekker
også tilliten hos de som står utenfor, men som har
sterke interesser i skolen. Enhver lærer vet hvor
avgjørende det er å ha foresatte med som partnere
for barnets læring. Når partene sentralt ikke klarer
å enes, gir ikke det støtte til den samhandlingen i
skolen som elevenes læring er avhengig av.
I en så omfattende konflikt, med så mange inn-
spill, synspunkter, forhandlinger, tolkning av an-
dres utsagn og ikke minst tolkning av forskning, er
det ikke lett å finne ut hva som egentlig ligger bak
det at partene ikke enes. Spørsmålet om tid var
selvsagt kjernepunktet. Men bak dette spørsmålet
Bedre Skole nr. 1
■
2015
73