Første Steg nr. 1 -2016

50 / 72

forekomme i det barn faller utenfor det som betegnes som
den gjennomsnittlige normen, og hvor man med totalitær
sikkerhet retter oppmerksomheten mot det enkelte barns
mangler. Og hvor eventuelle uheldige betingelser i barnets
miljø ignoreres. Risikoen ligger i at man reduserer læring til
noe normativt og feilsøkende, hvor fokus nærmest ubevisst
rettesmot det barn ikke kan og hvormålet blir langt viktigere
enn prosessen.
Dette synet på barn kan undergrave muligheten for gode,
improviserende møter med barn, hvor voksne er lyttende og
aktive imøtemed barnsmange utspill og innspill, og hvor barna
selv er aktive og selvinitierende i sine forskjellige læringspro-
sesser. Det unike, komplekse og uforutsigbare ved barns læring
er imidlertid det somfor oss synes å være det beste fundament
ved kunnskapstilegnelse. Dette fundamentet vil gi rom for
barnehagelærerens pedagogiske klokskap, en etisk nøling og
ydmykhet i møtet med hvert enkelt barn som annerledes, og
skape rom for å møte hvert barn som særegent og unikt. Det
vil gi gode vilkår for en pedagogikk som tar alle barn på alvor.
PÅKOLLISJONSKURS
Det kan være tegn somtyder på at barn og forståelser av læring
i flere sammenhenger er på kollisjonskurs. På den ene siden
tales det om barns som aktive, initierende, medvirkende og
selvskapende. På den andre siden presenteres læringsstra-
tegier og læringsmål som betyr at barnet oppfattes som mer
passive mottakere av voksenstyrte læringsprosesser. Disse
tilnærmingene til læring er etter vår mening uforenelige, og
har sitt utgangspunkt i to helt ulike og motstridende syn på
barn. Det kan bli utfordrende på sikt å navigere i et praksisfelt
hvor føringene er selvmotsigende.
Framtidig barnehagepolitikk vil ha stor betydning for videre
utforming av barnehagens praksis, og debatten bør i større grad
løftes til hvilket læringssyn vi ønsker skal være rådende i den
norske barnehagen fremfor om det foregår læring eller ikke.
Det er også nødvendig å se på konsekvensene ulike lærings-
forståelser vil ha for det pedagogiske arbeidet, fordi dette vil
legge premissene for barns tilværelse i barnehagen.
Det er på tide å spørre seg hva slags syn på barn som er
gjeldende i den politiske tenkning omkring barnehagefeltet, og
hvilke konsekvenser dette skaper for den pedagogiske praksis.
Dette vil være utslagsgivende i utformingen av barnehagen
som en betydningsfull læringsarena for barn.
LITTERATUR:
Dysthe, O. (2001). Dialog, samspel og læring. Abstrakt forlag AS.
Gjems, L. (2009) Å samtale seg til kunnskap: sosiokulturelle teorier om barns
læring om språk gjennom språk. Bergen: Fagbokforlaget.
Greve, A. (2015). 29.1.15.
pedagogikk/2015/01/-kartlegging-av-barn-er-krenkende/
Hammarlund, K. (1998). K.G. (1998). Barnet och barnomsorgen. Bilden
av barnet i ett sosialpolitiskt projekt. Göteborg: Historiska Institusjonen,
phd-avhandling.
James, Prout & Jenks (1998). Theorizing childhood. Cambridge: Polity Press.
Kampmann, J. (2013) Societalisation of early childhood education and
services. I European Early Childhood Education Research Journal . Vol 21. No.
1, s. 1–4.
Korsvold, T. (2008).Barn og barndom i velferdsstatens småbarnspolitikk:
En sammenlignende studie av Norge, Sverige og Tyskland 1945–2000. Oslo:
Universitetsforlaget.
St.meld.nr. 16 (2006–2007) … og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang
læring. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
St.meld.nr. 24 (2012-2013).Framtidens barnehage . Oslo:
Kunnskapsdepartementet.
Nordin- Hultmann, E. (2004).Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping.
Oslo: Pedagogisk Forum.
Nygård, M. (2015). Kvalitet i læring i barnehagen. En analyse av
styringsdokumenter fra OECD og Norge. I Tidsskrift for nordisk
barnehageforskning VOL. 11(7), s. 1–18.
Skjervheim, H. (1976/1996). Det instrumentalistiske mistaket. I Skjervheim
(2002) Mennesket.
Oslo: Universitetsforlaget. S. 130–138.
Säljö, R. (2003). Læring i praksis. Et sociokulturelt perspektiv. København:
Hans Reizels
forlag.
Tveter Thoresen, I. (2009). Barnehagen i et utdanningspolitisk kraftfelt. I
Nordisk barnehageforskning, 2 (3), 127–137
FAG OG FORSKNING
Det er tendenser fra offentlig hold til en positivistisk læringsforståelse, som betyr en mer planlagt og voksenstyrt læring, der målet er å fremme
kunnskap gjennom spesifikke ferdigheter, skriver artikkelforfatterne. Foto:
50 | første steg nr1|2016