Første Steg nr. 1 -2016

Læringsforståelser

i barnehagen

Ulike syn på barn gir oss ulike syn på læring. Det avgjør hva slags barnehage vi får.

Fra politisk hold satses det i dag stort på barnehagen som

læringsarena. Dette har blitt synlig både i nye stortingsmel-

dinger ombarnehagen, og via tiltak somRealfagsstrategien og

Språkløyper. Læring i barnehagen er ikke noe nytt i seg selv,

men barnehagen som læringsarena har fått etmye større fokus

i det offentlige romde seneste årene. På et overordnet nivå vil

læringsforståelse være knyttet til hva slags syn man har på

barn. Det er derfor viktig å diskutere hva slags læringsforstå-

else praksis skal forankres i, fordi denne vil legge premissene

for barnehagens pedagogiske virksomhet.

POLITISKEFØRINGER

I 2006 ble barnehagen en del avKunnskapsdepartementet, og

ble dermed en sentral del av utdanningsløpet. Barnehagens

innhold og kvalitet har i større grad fått oppmerksomhet, og

læring har blitt en betydningsfull del av kvalitetsbegrepet

(Nygård, 2015). Fra sentralt politisk nivå har vi dermed fått en

økt vektlegging av barnehagen som læringsarena (Korsvold,

2008; Tveter Thoresen, 2009; Kampmann, 2013). Videre legges

det tydeligere føringer for

hva

slags kunnskap somanses som

viktig og på hvilken måte barn skal tilegne seg denne kunn-

skapen. Dette innebærer en større grad av standardisering

av barnehagens innhold (se blant annet Kampmann, 2013).

Et annet sentralt moment i dagens utdanningspolitikk,

er at kunnskap blir omregnet til kroner og øre. I

St.meld.nr.

16 (2006–2008) og

St.meld.nr

. 24 (2012–2013) vises det til

forskning somhevder at det er «samfunnsøkonomisk lønnsomt

å investere i ferdighetsstimulerende tiltak før skolealder. For

hver krone fellesskapet bruker på slike tiltak, får samfunnet

mellom1,4 og 4,5 kroner tilbake, noe somgir en avkastning på

40 til 350 prosent» (St.meld. nr. 16 (2006-2007), s. 67: St.meld.

nr. 24 (2012-2013, s. 10).Mindre kriminalitet, lavere utgifter til

spesialundervisning, sosialhjelp og hjelpetjenester er områder

det kan spares kraftig inn på ominnsatsen fra tidlig alder av er

god og effektiv nok. Det står også i stortingsmeldingen at «bare

FAG OG FORSKNING

METTENYGÅRD

GUNN IRENEHEGGVOLD

stipendiater, DMMH

Gunn.I.Heggvold@dmmh.no Mette.Nygard@dmmh.no

Barnehagene baserer seg,

ifølge artikkelforfatterne, på en

sosiokulturell læringstradisjon, som

betyr at barn lærer best gjennom

samhandling.

Foto:

Fotolia.com

første steg nr

2016