Første Steg nr. 1 -2016

de aller yngste barna (3-4 år), og for-

skjellene mellom barna som stammer

og barna som ikke stammer ble større

når de ble eldre. Resultatene tyder på

at barn som begynner å stamme i tidlig

barnehagealder, kan vurdere sinmåte å

snakke på mer negativt enn barna som

ikke stammer.

BEVISST STAMMINGEN

Det er store forskjeller mellom barna

somstammer. Noen vil stamme over en

lang periode og ikke være klar over at de

stammer, mens andre vil bli klar over

stammingen sin etter noen episodermed

stamming, og vurdere måten de snak-

ker på negativt etter de har stammet

i en liten periode. Mange barn er klar

over at de stammer, og stamming kan

innebære mer enn talebruddene selv

ombarna er små. Boey et al. (2009) fant

at rundt halvparten av de aller minste

barna var klar over at de stammet, en

andel som økte når de ble eldre. Resul-

tatene indikerer også at de barna som

var bevisst stammingen sin hadde mer

alvorlig grad av stamming enn barna som

ikke var bevisst stammingen (Boey et

al., 2009). Hvorvidt barnet har negative

tanker, eller følelser knyttet til stammin-

gen sin er noe sombør kartlegges før en

vurderer om barnet skal få behandling

med en gang. Hvis et barn reagerer på

stammingen sin og påvirkes av dette

på en negativ måte så anbefales det at

behandling startes opp med en gang

(Langevin, Packman, &Onslow, 2010).

NEGATIVEKOMMENTARER

I Langevin et al. (2010) sin studie viser

resultatene fra foreldrerapportering at

27 % av barnehagebarna som stammer

hadde opplevd å få negative kommen-

tarer fra andre barn. Observasjoner av

reaksjoner barna som stammer får fra

andre barn, viser at de andre barna kan

reagere på stamming med forvirring,

avbrytelser og erting. Jevnaldrende

barn går vekk, ignorerer det barnet som

stammer sier eller hermer etter stam-

mingen (Langevin, Packman, &Onslow,

2009). Det er derfor veldig viktig at bar-

nehagepersonell er oppmerksomme på

reaksjoner fra andre barn og forebygger

gjennom åpenhet og aksept.

For de barna som kun har stammet

i en kort periode, og ikke viser tegn til

å være klar over stammingen sin, eller

reagere negativt på den kan man over-

våke stammingen i begynnelsen før

det blir satt i gang behandling. (Guitar,

2014). Grunnen er at stamming forsvin-

ner naturlig for mange barnehagebarn.

Denne overvåkingenmå gjøres i samar-

beidmed logopeden, både for at foreldre

skal få råd til hvordan de kan følge med

på stammingen, og for at logopeden skal

kunne gjøre en løpende vurdering. For-

eldrene erfaringmed utviklingen av bar-

nets stamming vil gi viktig informasjon

når ulike behandlingsmåter vurderes

av logoped.

IKKEVENTEOGSE

Det er viktig at barn som stammer hen-

vises til logoped. Man skal ikke «vente

og se». Dette gjelder uansett grad av

stamming. Forskning viser at barnmed

mild form for stamming ikke har større

sannsynlighet for å bli kvitt stammin-

gen, enn barna med mer alvorlig grad

av stamming. Barnehagealderen er den

alderen hvor det er størst sannsynlighet

for at stamming forsvinner naturlig. Det

er også den alderen hvor behandling av

stamming er mest effektivt, og hvor vi

ser at stammingen kan forsvinne helt

etter behandling. Det er derfor veldig

viktig at barnehagepersonell har fokus

på barns taleflyt, og har en jevnlig dialog

med logoped, slik at vi sikrer at vi kan få

gitt behandling til de barna somtrenger

det. Det er også veldig viktig å lytte til

foreldres bekymring. Det viser seg at når

foreldre er bekymret for stamming, er

det somoftest stamming i talen til barnet

og ikke normal ikke-flyt.

LITTERATUR

Boey

, R. A., Van de Heyning, P. H., Wuyts, F. L.,

Heylen, L., Stoop, R., & De Bodt, M.S. (2009).

Awareness and reactions of young stuttering

children aged 2–7 years old towards their speech

disfluency.

Journal of communication disorders,

(5), 334–346. doi: 10.1016/j.jcomdis.2009.03.002

Guitar

, B. (2014).

Stuttering: An integrated

approach to its nature and treatment

: Lippincott

Williams &Wilkins.

Guttormsen

, L. S., Kefalianos, E., &Næss, K.-A. B.

(2015). Communication attitudes in children who

stutter: Ameta-analytic review.

Journal of Fluency

Disorders

Langevin

, M., Packman, A., &Onslow, M. (2009).

Peer responses to stuttering in the preschool

setting.

American Journal of Speech-Language

Pathology, 18

(3), 264–276. doi: 10.1044/1058-0360

(2009/07-0087)

Langevin

, M., Packman, A., &Onslow, M. (2010).

Parent perceptions of the impact of stuttering

on their preschoolers and themselves.

Journal of

communication disorders, 43

(5), 407–423.

Reilly

, S., Onslow, M., Packman, A., Cini, E.,

Conway, L., Ukoumunne, O. C., ... Block, S. (2013).

Natural history of stuttering to 4 years of age: A

prospective community-based study.

Pediatrics,

132

(3), 460–467.

11 prosent av barnehagebarn stammer. Logopeder er avhengige av observante voksne i barnehagen

og foreldre for at stamming skal oppdages og behandles.

Foto:

Fotolia.com

første steg nr

2016